Artisten som mer enn noen andre har satt samisk musikk og kultur på verdenskartet, gikk gjennom store deler av sin karriere i programmet hun presenterte under Nordlysfestivalen på selveste Samefolkets dag. Hun ga publikum tittellåta fra albumet «Gula Gula (Hør stammemødrenes stemme)» som ble hennes store gjennombrudd i 1989. Det samme fra oppfølgeren «Goaskinviellja (Ørnebror)» fra 1993.
Men her var også mye stoff fra senere utgivelser. Til og med en sang fra et nytt album som kommer til høsten, og som hun opplyste fra scenen kommer til å bli hennes første engelskspråklige plate.
Storslått ballettgalla uten Bolsjoj
Verdensartist
Selv om Mari Boine alltid har vært en forkjemper for samisk kultur og samisk språk, er det likevel ikke så unaturlig at hun velger å komme med et engelskspråklig album. Hun er en verdensartist med et trofast publikum fra store deler av verden som helt sikkert kan tenke seg å ta mer del i hennes tekster enn det som er mulig når de er på samisk.
Mari Boine har fornya joik og modernisert samisk musikk ved å oppta elementer fra blant annet jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner fra en rekke forskjellige kulturer.
På denne konserten bør du ta med deg eget liggeunderlag
Sterkt band
Hun har nå et band med musikere som gir musikken hennes en ny dimensjon og fornyelse. Vi hører det på de gode gamle sangene som fortsatt er de samme, men presentert i en innpakning som er mer 2016 enn 1980–1990-tall.
Den eneste som har vært med henne så godt som hele tida, er den uovertrufne gitaristen Roger Ludvigsen. Inn er kommet trompetisten Ole Jørn Myklebust; vestlending med røttene sine i jazzen, men med en forkjærlighet for samisk musikk, som vi kan høre på hans siste soloalbum «Jorba» fra 2013. Han gir Boines musikk et helt anna krydder enn de søramerikanske fløytene og Hege Rimestads fele. Bassisten Kjetil Dalland har en allsidig bakgrunn og mye energi å tilføre, og sammen med den flotte trommeslageren Gunnar Augland gis Boines musikk en solid bunn.
Likevel er det Mari Boine som står i sentrum som hun alltid har gjort. Det er hun som er sjefen, og det er hun som på sin stillferdige måte setter musikken og tekstene inn i en større sammenheng som angår oss alle. Menneskers rett til gode liv er et sentralt element, og refsen av dem som står i veien for dette kan være besk.