Siden premièren i mai 2014 på Dansens Hus i Oslo har de vært i Tromsø og flere andre norske byer, senest i Sandnes Kulturhus i september i fjor. Nå er Anne Katrine (49) og Liv Hanne (47) Haugen klare for å fortsette med «Søstre 11 år etter» flere steder i Nord-Norge og i Tsjekkia i løpet av mars måned.

Aldring og død

De har ikke tenkt å slutte med dansen, til tross for at de er blitt godt voksne.

– Jeg tenker at så lenge vi kan bevege oss og fortsatt kan danse, skal vi holde på med danseforestillingene. Eller som vi sier i forestillingen, vi skal danse til vi dør, sier Anne Katrine Haugen.

Aldring, tap og død er tema for forestillingen, som er basert på egne erfaringer. I tillegg til dansen har de også nyskrevet musikk og film som en del av forestillingen.

Siden «Søstre» i 2003 har Haugensøstrenes mor gått bort og tantene deres er preget av høy alder. Liv Hanne og Anne Katrine danser fortsatt, 13 år senere. «Søstre» spilte de i tre år.

Turnéstøtte

– Gjennom forestillingen vil vi belyse hva det vil si å bli gammel og dø, få Alzheimer og bli dement. Vi skal også belyse forskyvningen som har skjedd med søsterrelasjonene, hvor den yngste er den som føler ansvar for de eldre søstrene, mens det tidligere i livet var de andre som passet på henne, sa de til iTromsø for to år siden.

Nå har de fått støtte fra Norsk kulturråd for å turnere i Nordland og Troms. Førstkommende søndag står de på scenen i Narvik, i forbindelse med Vinterfestuka. Det blir starten på en turné som bringer dem til Harstad Kulturhus, Hurtigrutens Hus på Stokmarknes og Lofoten Kulturhus. De skal til Bodø til høsten, men før det står utlandet for tur.

Dialog om døden

– 30. mars skal vi til byen Olomouc i Tsjekkia. Det blir første gang vi spiller «Søstre 11 år etter» på engelsk. Det er ganske mye tekst i forestillingen og neste uke skal vi bruke på å få dreis på engelsken. Vi skal søke om støtte for å turnere mer i utlandet, vi er veldig klare for det internasjonale markedet. Vi håper forestillingen kan fortsette med å leve sitt liv, så lenge folk vil ha den, spiller vi, sier Anne Katrine Haugen.

Etter forestillingene har de på ulike måter prøvd å få til en dialog med publikum om tema som tas opp i forestillingen, og har blant annet arrangert «dødskafé».

– Mange har behov for å åpne seg om et vanskelig tema som døden, og det virker som det er mer åpenhet om døden nå.