Blodfattig og nervøst fra Lunheim Standupforening

At Lunheim Standupforening består av personer som aldri har stått på en standup-scene før, er helt greit. Men nivået på humoren er derimot ikke det.

3

kultur

I fjor høst debuterte Roy-Arne Johannessen, Espen Renø Svendsen og Alexander Martinsen med prosjektet «Lunheim Standupforening», hvor alle hadde en drøm om å debutere som standupkomikere. Alle involverte er kjente fra byens revymiljø og har nok tilbrakt mer timer på scenekanten enn på skolebenken.

Når nå standupforeningen er tilbake, faller de derimot på tryne med sine tre nye medlemmer Jøran Sivertsen, Øystein Isaksen og Tom Egil Bertheussen.

Tok ikke vitsene

Showet åpner med Sivertsen, som tydelig virker preget av at det ikke er helt fullt i kafeen til Studentsamfunnet Driv. Latteren sitter ikke på hver vits, og Sivertsen roter litt med åpenbare feil. Altså litt scenenerver der. Han roter seg også dessverre inn i litt for grove vitser og en vits om pornoindustrien, som absolutt ingen i salen skjønte. For reaksjonen var øredøvende stillhet.

Det er kanskje en utakknemlig oppgave å åpne en standupkveld foran 65 tilskuere, men Sivertsen var i alle fall ikke riktig mann for oppgaven.

LES OGSÅ: Ga latter til Prelaten

Den store eneren

Videre følger Hessfjordingen Øystein Isaksen, som bruker identifiseringshumor ved å bruke historier om seg selv og «kjerringa», hvor mannen selvfølgelig sliter med å forstå hva «kjerringa» egentlig mener.

Det er morsomt, men det er litt mye og man har sett mye bedre versjoner av samme vitser. For eksempel fra lokale komikere som Finn Arve Sørbøe og Kristian Figenschow. Heldigvis berger han seg inn med en minnerik skildring av oppstarten av hans store og ikke særlig miljøvennlige Mazda, som tydeligvis sliter hver morgen.

Det som virkelig redder showet fra å være et gjesp i kirka er Roy-Arne Johannessen, som fikk en del forestillinger med den forrige gjengen. Roy-Arne er nemlig skapt for standup-scenen. Uansett om vitsen ikke er spekket med gode poenger, kan du se at han koser seg og kommer med morsomme detaljer inn mellom setningene, som man ikke kan tenke seg er tenkt gjennom på forhånd.

LES OGSÅ: Tilbake i rampelyset

Alvor i humor

Johannessen lykkes også der et par av de andre feiler totalt. Nemlig å trekke alvor inn i den brutale humoren til en standupkomiker. Johannessen klarer nemlig å fange publikum og balansere følelsene på en knivsegg og velte oss i den retningen han vil, et grep vi kjenner fra den folkekjære Arthur Arntzen. I tillegg gir han de andre en leksjon i hvordan man gir de forskjellige poengene en flytende overgang. For dette slet virkelig de andre med. Pinlig pauser og plutselige umotiverte helomvendinger i temaer preget nemlig de tre andres opptreden.

Erfaring teller

Det blir altså veldig håpløst for Tom Egil Bertheussen å følge opp Johannessens gode opptreden. Han forsøker helhjertet og kommer med noen morsomme poenger, men det ebber ut i barnsligheter. Man skjønner ikke helt hvilken målgruppe han forsøker å nå, ved å kommunisere mer med penisen sin enn selve publikum.

Det er brutalt å skulle anmelde rykende ferske standupkomikere, som overhodet ikke har erfaring innenfor sjangeren (forutenom Johannessen, som hadde seks forestillinger før jul). Men her anbefaler jeg mer trening og scenetid. Jobb med overgangene, ikke vær i så stor grad barnslig og lær av Lunheim Standupforenings sjef, Roy-Arne Johannessen.

Hadde det ikke vært for ham, hadde dette blitt helt bånn i bøtta, og det merker man på publikum, som ikke akkurat fikk trimmet lattermusklene torsdag kveld, som for øvrig er den forestillingen som har solgt færrest billetter.

Misforstå meg rett, det er knalltøft å prøve seg for første gang på en standup-scene og vi gleder oss alle til å se dere vokse når dere blir tryggere på dere selv.