I flere dager nå har Kurt Edvin Blix Hansen (f. 1952), Arnold Johansen (f. 1953) og Are Andreassen (f. 1957) vært i sving med å montere ei utstilling med 60–70 grafiske arbeid i lokalene mot Storgata, lokaler som tidligere blant anna har huset en sportsforretning.

– For to år siden jobba vi tre samtidig i et grafikkverksted i Barcelona. Det var da ideen om å stille ut sammen ble tent. At det skulle bli i disse lokalene i Veitasenteret, er det flere grunner til. Vi hadde lyst til å stille ut i landsdelshovedstaden Tromsø, og det er ikke så mange andre steder her i byen som kunne tatt imot ei så omfattende utstilling som dette er, forteller Are Andreassen.

Grafisk oppsving

– Og jeg synes det er artig at vi gammelgutan har rotta oss sammen for å få dette til, legger han til.

Are Andreassen og Arnold Johansen er to kunstnere som i all hovedsak har uttrykt seg gjennom grafikk i hele sine kunstnerskap. Kurt Edvin Blix Hansen har drevet et vekselbruk mellom grafikk og maleri. Grafikk hadde sin storhetstid på 1970-tallet. Are Andreassen påpeker at grafikk de senere årene har hatt en oppsving, på samme måte som tegning som et selvstendig kunstnerisk uttrykk har hatt det. Blant anna viste Nasjonalmuseet ei stor utstilling sist høst med tresnitt, som sammen med silketrykk er den eldste grafiske teknikken.

– I denne utstillinga, som må være den største grafikkutstillinga som er presentert i landsdelen på svært lenge, er alle grafiske teknikker representert, enten hver for seg eller som i enkelte bilder, i kombinasjon, opplyser Hansen.

Langsomheten

– Jeg tror at noe av grunnen til at flere kunstnere nå jobber med grafikk, kommer som en reaksjon mot digitale teknikker. De barrierene som gjennom utførelse finnes mellom idé og resultat er viktig. Det meditative i en arbeidsprosess som tar tid er i alle fall viktig for meg, forklarer Andreassen og får støtte fra Hansen.

– Denne langsomheten er et behov hos oss – i ei tid hvor alt skjer så raskt. Og det er også godt å kjenne at man tåler å bli svart på hendene. Det blir vi ikke av å jobbe digitalt, påpeker Hansen.

Tidløshet

– Jeg synes det er blitt noe tidløst over denne utstillinga. Her er både ferske og eldre verk; det eldste er fra 1988. De nyeste ble trykt for bare 14 dager siden og er så ferske at de ikke er ramma inn ennå. Ingen av oss lager bilder for å følge trender, sier Andreassen, som tror at publikum vil få både gjenkjennelse og oppdagelser på denne utstillinga.

– I mitt arbeid drives jeg av nysgjerrighet. Det kan godt hende at det finnes ei linje i det jeg gjør, men det må i tilfelle andre bedømme, mener Hansen.

Pedagogisk anslag

– Vi har også valgt å gi utstillinga et lite pedagogisk anslag. Vi stiller ut ei av Arnold Johansens trykkplater, og vi har med oss noen trykkplater som folk selv kan få prøve å skjære i og noen små presser slik at vi kan få trykt resultatet, opplyser Andreassen.

– Det er fint å gjøre denne utstillinga i dette lokalet, men siden det ikke tidligere har vært brukt til utstillinger, er vi nødt til å finne våre egne løsninger på hvordan bildene skal monteres og presenteres, forklarer Johansen.