Under og like etter den 2. verdenskrig ble det født 10.000-12.000 barn med norske mødre og med tyske soldater som fedre. En av dem var Einar Bangsund.

Flere «tyskerjenter» som de norske kvinnene som innlot seg med de tyske soldatene gjerne ble kalt, har uttalt at for dem og deres barn begynte den egentlige krigen i 1945.

Kvinnene, som under krigen hadde vært sammen med tyske soldater, ble i store deler av den norske befolkninga sett på som forrædere. Nå fikk de «straffen» for sin adferd, og dette oppgjøret rammet også svært mange av krigsbarna hardt.

Felles historie

Einar Bangsund ble født på Lundenes høsten 1942. På slutten av 1940-tallet flytta hans mor – som var fra Tromsø – til Tyskland hvor hun gifta seg med en tysk mann. At dette ikke var Einar Bangsunds far, visste han ikke før han reiste tilbake til Norge for å fornye sitt norske statsborgerskap i forbindelse med at han fylte 20 år og ble myndig.

Først i 1993 tok han kontakt med sin fars familie. Da var faren død.

Utstilling og bok

Einar Bangsund utvikla sin personlige historie til et fotografisk prosjekt.

– Temaet «krigsbarn» er ikke bare en personlig sak, men har også en historisk og politisk dimensjon. Dette prosjektet bygger på denne erkjennelsen, sier Einar Bangsund.

– Jeg begynte å arbeide med dette prosjektet på slutten av 1990-tallet. Etter å ha gjort et grundig forarbeid reiste jeg rundt både i Tyskland og Norge for å møte og portrettere krigsbarn, uten at jeg i utgangspunktet visste helt hva dette arbeidet konkret skulle ende opp i, forteller Einar Bangsund som på 1980-tallet tok ei fireårig høgskoleutdanning som fotograf i Dortmund.

Poetiske tekster

Med støtte fra Willy Brandt-stiftelsen åpna han i 2001 i Berlins rådhus utstillinga «Krigsbarn» som fikk mye oppmerksomhet, og som senere er blitt vist ei rekke steder, også i Kulturhuset i Tromsø året etter.

– Det var også ei av disse utstillingene som ble første steg mot denne boka. Musikeren, skuespilleren og lyrikeren Julia de Boor hadde tatt seg jobb som utstillingsvakt for å spe litt på økonomien. Hun begynte å skrive poetiske tekster knytta til portrettene mine. Nå følges tekstene og bildene hverandre i boka «Nærbilde».

Norsk utgave

– Boka ble høsten 2014 utgitt på tysk, og den har vært ettertrakta i flere land, også i Norge. Jeg har lenge forsøkt å få den utgitt også på norsk. Alt skriftlig materiale i boka er oversatt, og jeg var i kontakt med flere norske forlag for å få den utgitt, opplyser Bangsund som i flere tiår fra 1960- til 1990-tallet var bosatt i Tromsø.

– Nå er boka her endelig i norsk utgave. Bjørn Lengfelder har oversatt tekstene og gjendikta Julia de Boors poetiske tekster. Med støtte fra NAV har Krigsbarnforbundet Lebensborn tatt på seg rollen som utgiver, forteller Einar Bangsund.

– Dette prosjektet handler om skjebnen til barn av norske mødre og tyske soldatfedre, og bør vedkomme et norsk publikum like mye som et tysk, sier Einar Bangsund.

NÆRBILDE: Omslaget på den norske utgaven som har fått tittelen «Nærbilde».