Aurora Aksnes har kommet veldig langt på kort tid. Hun ble oppdaget her hjemme gjennom Urørt i 2014, og siden da har det bare ballet på seg med store festivalgigs i inn- og utlandet,TV-opptredener og til og med reklamer.
Ikke ufortjent heller, for Aurora har veldig mye å melde. «All My Demons Greeting Me As A Friend» var en meget solid debut, og overføres godt til scenen. Med et solid band i ryggen, kan Aurora gjøre sin greie: gestikulere heftig med armene som en form for dans og synge som om det er hennes siste konsert noensinne.
Seriøst, den jenta gir alt hver gang hun står på en scene og det er rett og slett fascinerende at en så stor stemme kan komme fra en så liten kropp. Dette klaffer best på de store låtene med heftige oppbygninger og svære refreng; «Runaway», «Conqueror», «Running With The Wolves» og min personlige favoritt «Warrior» spesielt.
Når det er sagt, kan man nok trygt si at låtene blir litt ensformige. Fordelen er selvsagt stor om du liker en av låtene hennes, liker du nok alle de andre låtene hennes også, men det gjør også at settet på 45 minutt føles langt nok. Med en litt større låtkatalog ville det nok vært mulighet for litt mer variasjon og dynamikk i settet, men det kommer med tiden. Aurora blir ikke å forsvinne med det første.
Dessverre er omstendighetene rundt konserten langt fra ideelle. Kulden, regnet og det faktum at dørene til festival kun åpnet 15 minutt før Aurora gikk på scenen slik at folk strømmet inn mens konserten pågikk, gjorde det vanskelig for Aurora å få med seg publikum. Aurora selv var ikke heller i toppform, som viser seg i en litt mindre energisk opptreden enn det vi er vant med fra henne. Hun gjør det hun kan for å få med seg folk, men lykkes ikke og det hele ender med å bli litt småstivt.