Det er få, om noen, aktive artister i Norge i dag som har en så solid hit-katalog som Karpe Diem. De spilte i en time og tjue minutt, og selv jeg som ikke er i nærheten av å være blodfan, kunne jeg stort sett ha sunget med på alle refrengene. Det sier sitt, men Karpe Diem i 2016 er så mye mer enn bare hits.
Magdi og Chirag utstråler en autoritet og selvsikkerhet på scenen som smitter. "Ingenting er umulig, det er lov å ha det gøy selv om ting ser mørkt ut og sammen kan vi forandre verden!" Det er cirka følelsen man sitter igjen med etter konserten. Det, og en enorm affeksjon ovenfor to av landets fremste ordsmeder. Vi skal alle være bra takknemlig for at Karpe Diem eksisterer. Vi trenger dem.
Det å holde seg relevant i over 16 år er ingen enkel sak, men Karpe Diem er og blir et prakteksempel på hvordan man skal gjøre det. Fra «Vestkantkantsvartinga» via «Byduer i Dur» til «Hvite Menn som Pusher 50» er det en rød tråd, samtidig som gruppen helt klart har videreutviklet ferdighetene sine underveis.
Det er nesten umulig å dra fram enkelt låter, men, «Jens», «Toyota`n til Magdi», og «Påfugl» får alle en ekstra dimensjon live. Mye takket være det helt fabelaktige backingbandet, som klarer å få selv Karpes mest spilte låter til å føles freshe og som drar med seg publikum hele veien.
Om det skulle være noen tvil om hva vi hadde med å gjøre i kveld så avsluttet de med «Ruter» før de gikk inn i en helt ellevill versjon av «Her». Da begynte folk å gå, men det var en låt som manglet. Gåsehuden som fyker over kroppen i dét introen til «Lett å Være Rebell i Kjellerleiligheten Din» blåses ut over Stortorget hadde absolutt ingenting med kulden å gjøre.
Helt ærlig så kunne nok Karpe Diem holdt på til klokka 02.00 i natt uten at noen hadde klaget. For en gjeng og for et show!