Har samlet kuriøs byhistorie i et maleri

Synvis Nordins nymalte bilde «Møtet» kan den nærmeste tida beskues i Rådhuset. Ordfører Kristin Røymo var blant de første som tok det i øyesyn.

BYHISTORIE: Ordfører Kristin Røymo var blant dem som ønska Synvis Nordins visualisering av byhistorien velkommen til Rådhuset. Foto: Helge Matland 

kultur

Maleriet viser et forgangent miljø i området rundt Kirkeparken. Som så ofte i Synvis Glinn Nordins maleri, er det et yrende folkeliv som er med og setter sitt preg bildet.

– Maleriet «Møtet» illustrerer møtet mellom den nye teknologiske tid og den gamle kulturen, mellom menneskers trossamfunn, fattig og rik. Bildet er tidløst i den forstand at jeg har henta elementer fra flere tidsepoker og satt dem sammen i en felles enhet. Jeg har malt byhistorien slik jeg har den med meg i mitt hode, sier kunstneren om sitt bilde.

LES OGSÅ: Livsnytere på Ølhallen (Pluss-sak)

Bymaleren

Synvis Nordin har over en lang periode konsentrert mye av sin kunstneriske virksomhet om å male motiver fra sin barndoms Tromsø.

– Ja, jeg har formidla mye byhistorie, malt i kjærlighet til min barndoms Tromsø. Mye av det jeg har malt er for lengst borte, enten det er personer eller steder, bygninger eller rønner, forteller Synvis Nordin.

Bilismens inntog

– Tromsø fikk sin første drosjebil i 1916, en Ford med registreringsnummeret X 54. Sjåfør var Alf Berger. I kjølvannet av at bilismen gjorde sitt inntok i byen, måtte også veinettet forbedres, og daværende stadsingeniør Nikolaisen gikk i 1918 til innkjøp av en veivals – en Buffalo Springfield Roller fra Cleveland, USA. Både drosja og veivalsen har fått sin plass i bildet, sier Synvis Nordin og peker.

– Mange år senere ble for øvrig veivalsen funnet igjen på fyllinga av Bjørn Sandnes som fikk den av kommunen, og som sørga for at den ble restaurert. I dag er den plassert ved «Slottet», og er bare én av to eksemplarer som er igjen av denne typen i hele verden, fortsetter Synvis.

LES OGSÅ: Folkekunstner feires med egen bok

Hestekulturen

– Da jeg var gutt i Tromsø, var jeg så heldig å få med meg den siste rest av den gamle kulturen som hestekjørerne representerte. Det offentlige hesteholdet i kommunen opphørte det året jeg begynte på skolen, i 1956. Det jeg husker aller best, er nok likvogna til han vognmann Strøm. Når den passerte, var det å ta av seg lua i respekt for han som lå inni på sin siste kjøretur, forteller kunstneren og viser til et anna element i sitt bilde.

Han peker på en figur som henger etter ei hand i spiret på domkirka.

Mannen i tårnet

– Det er Leif Harder-Falck. Jeg fikk se et fotografi av ham i den posituren, tatt av Svein Ivar Pedersen, og fant ut at dette måtte jeg få med i et av mine bybilder.

– Jeg var engasjert til arbeidet med å male domkirka i 1969, og da kula i toppen av spiret skulle males, ble det mi oppgave. Det var i mai. Det husker jeg. godt, for bare noen dager senere opplevde vi den store bybrannen, forteller Harder-Falck som selv var til stede da maleriet ble avduka på Rådhuset.

Nå blir «Møtet» stående på Rådhuset ei tid. Senere i høst blir det en del av ei stor utstilling han åpner i Galleri Nord 27. oktober. I forbindelse med utstillinga blir det også lansering av Hallvard Birkelands bok om Synvis Nordin og hans kunst.