– Den største overraskelsen er at det er så mye. Dette er ganske mye tekst. Sara Fabricius skriver om det hverdagslige, det er interessant for det har det ikke vært så mye om. Hun har en vakker håndskrift, jeg gruet meg til om jeg var i stand til å lese dette. Jeg regnet ikke med noen bombe siden hun selv testamenterte brevene.
Les også: Tromsølag klar for Beat for Beat: – Det blir to hese nordlendinger mot to fagre sørlandskvinner
Hverdagslige betraktninger
Det sa Henning Wærp, professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiT, da han som første noensinne fikk lese brevene som har vært oppbevart i en bankboks i Sparebanken Nord-Norge siden 1966.
Brevene er skrevet av Sara Fabricius (1880–1974) i perioden 1898 til 1903, som hun sendte til barndomsvenninnen Elisabeth Sinding-Larsen som bodde i Kristiania (Oslo). Fabricius var best kjent under kunstnernavnet Cora Sandel.
Med både lokal- og riksmedier til stede, var det høytidelig da biblioteksjef Paul Henrik Kielland iført hvite hansker åpnet en tykk, brun konvolutt. Innholdet i brevet måtte gjennomleses før Wærp kunne referere til innholdet, av hensyn til privatlivets fred.
Det ble raskt klart at innholdet ikke var av «støtende» karakter, men inneholdt hverdagslige betraktninger fra en 18 år gammel Sara Fabricius. Hun debuterte som forfatter i en alder av 46 år.
Les også: Krimdronningen signerte bøker i Tromsø
Mer nyansert syn
Med forbehold om at han bare så vidt har skumlest noen av brevene, regner ikke Wærp med at brevene vil føre til ny vinkling eller ny biografi på Cora Sandels forfatterskap og liv.
– Kanskje ligger det noe her som kommer som en overraskelse. Det jeg har lest så langt handler om hva hun fyller dagene med siden hun ikke fikk gå på skolen. Vi får se om det justerer bildet hun hadde av Tromsø. Det gir mer grunnlag for å si hvordan Sara Fabricius faktisk hadde det i Tromsø, og kan gi et mer nyansert syn på det, sier Henning Wærp.
Sara Fabricius bodde i Tromsø fra hun var 12 til hun var 25 år, bare avbrutt av maleskole hos Harriet Backer i Kristiana. Sandel debuterte med «Alberte og Jakob» i 1926, den første i en trilogi sammen med «Alberte og friheten» (1931) og «Bare Alberte» (1939). Romanen «Kranes Konditori» kom ut i 1945.
Les også: President Obama fikk bok av tromsøprofessor
Ikke tilgjengelig for alle
Wærp beskriver skrivestilen i brevene som neddempet, uten sterke følelsesutbrudd eller skarpe formuleringer, men med ironi mange steder.
– Hun har et skarpt blikk for ting hun skriver om.
Både biblioteksjefen og litteraturprofessoren regner med at brevene vil bli deponert i Nasjonalbiblioteket i Oslo, etter et kort opphold i Tromsø. Begge mener det vil være respektløst å digitalisere brevene slik at alle kan lese dem.
– Jeg regner med vi får beholde brevene noen uker siden de har vært i Tromsø i 50 år. Nasjonalbiblioteket er nok det riktige stedet. Vi vil skaffe oss kopier av brevene, men å digitalisere dem og legge dem ut, vil være respektløst, mener Kielland.
