The Edge: Det er forfatter og journalist Knut Smistad (78) som har samlet Johan Petter Barlindhaugs (76) liv mellom to permer; «Johan Petter ... Uredd gründer, samfunnsbygger, motbakkenes mester». Barlindhaug-konsernet har i dag en omsetning på mellom fire til fem milliarder og 600–700 arbeidsplasser, og gründeren har nesten 50 års næringslivserfaring når han uttaler seg.
Les også: Slik blir bokhøsten
Ikke plass på Tønsnes
– Jeg mener at jernbane til Tromsø er unødvendig fordi vi allerede har jernbane til Narvik. Nå vi snakker om transport av gods er det godt nok, og det er jo gods vi snakker om!, sier Barlindhaug i boka.
Til tross for sin fortid som Venstre-politiker og at forlengelse av Nord-Norgebanen til Tromsø er en kampsak for mange, vil han ikke ha noe endestasjon i Tromsø.
– Venstre er et parti for individualister, derfor er meningene delte. Jeg har sittet i mange utvalg som har gjort analyser i forbindelse med Nasjonal Transportplan, og jeg kan mye om dette. Jernbane til Tromsø er meningsløst. Dessuten er det ikke plass på Tønsnes til endepunkt for tog, og oppdrettsfisk egner seg ikke for togtransport. Det er så mye følelser i jernbanesaken. Nord-Norge har jernbane til Narvik, det holder, sier Barlindhaug til iTromsø.
Les også: Kommunen setter ned jernbaneutvalg
Fisk er ferskvare
Han viser til at mesteparten at tyngdepunktet for fiskeriene ligger utenfor Vesterålen, og at det aldri vil komme noen jernbane dit.
– En jernbane i nord må jo bygges for transport av gods, og langs den traseen bor det knapt mennesker. Det europeiske jernbanenettet i dag er til hinder for å kunne levere fersk fisk fra det norske markedet. Husk at fisk er ferskvare, sier han i boka.
Johan Petter Barlindhaug måtte ha betenkningstid før han sa ja til Knut Smistads ønske om å skrive bok om ham. Nå har han lest boka om seg selv, og er fornøyd.
– Det var spennende, og egentlig artig. Boka er jævlig artig. Det skulle ikke være ei bok om meg eller prosjektene, men om mennesker og dem rundt meg.
Murer og fiendebilder
Knut Smistad har valgt collageteknikken i skriveprosessen. Venner, kolleger og familie er oppsøkt for å få fram både kjente og ikke minste ukjente sider av Barlindhaug, i privat så vel som offentlig sammenheng. Boka er skrevet med umiskjennelig Smistad-humor.
– Det som går igjen som en rød tråd er hans romslighet og samarbeidsevner. Han har aldri vært opptatt av penger, kreativitet har vært det viktigste, sier forfatteren.
Forholdet til Tromsø og Nord-Norge vies plass i boka. Smistad spør blant annet om Tromsø er rause nok mot sine nabobyer i nord? Barlindhaugs svar et at vi bør bli flinkere til å se hva våre nabobyer gjør bedre enn Tromsø.
– Lokalpolitikerne må lære at samarbeid er bedre enn å bygge murer og fiendebilder rundt seg, sier han i boka.
Taler ikke Tromsøs sak
Barlindhaug mener det er en ukultur i Tromsø. Politikerne er mer opptatt av å markere uenighet og spenne krokfot på hverandre enn å være opptatt av hva som er best for Tromsø. Han etterlyser større romslighet både hos politikere og journalister.
– Jeg mener det politiske samarbeidsklimaet i Tromsø er så dårlig at det hemmer byens utvikling. Vi ønsker alle stor åpenhet i politiske prosesser, men politikerne er også mennesker som må få anledning til i ro og fred å arbeide seg fram til omforente standpunkter, også med sine politiske motstandere. De gode løsninger for byen hindres av journalister på evig jag etter uenigheter og trang til å skalere disse opp, samt mistenkeliggjøring av ethvert politisk forum de ikke har adgang til, sier Barlindhaug i boka.
Det kommer også fram at han har fått kritikk for ikke å ha stått på barrikadene og snakket Tromsøs sak. Til sitt forsvar viser han til cv-en sin (gjengitt over tre sider i boka) og at han har vært opptatt av å ha en nasjonal stemme når han fremmer Nord-Norges sak.
– Alle vet hvor jeg kommer fra, jeg vil ikke la meg bruke, sier Johan Petter Barlindhaug.
