I kveld holder han konsert på Studentsamfunnet Driv sammen med Arkhangelsk kammerorkester. Med seg i sekken har han den ferske platen «Unsongs», som tar for seg 12 protestviser fra hele verden som på et punkt har vært sensurert.

– Kan du være så snill og skru av den låten her? Den kom på tre ganger under middagen i går, utbryter Pål Moddi Knutsen til resepsjonisten ved et av sentrumshotellene i Tromsø.

Det er nok ikke sensurering av egne låter han holder på med i Ishavsbyen, men noen ganger er det bare litt for mye av det gode.

– Jeg mener ikke å være plagsom, men på ett eller annet tidspunkt blir man lei av seg selv. Jeg jobber med musikken min hele døgnet og holder konserter hele året. Skal jeg måtte høre min musikk når vi slapper av også?

Nordmenn må lytte

Resepsjonisten får på en annen spilleliste med internasjonal popmusikk. Noe som bringer samtalen videre på hvorfor Moddi har stor suksess med konserter utenlands, kontra i Norge.

– Selv om engelsk ikke er deres hovedspråk, er de mye flinkere til å lytte til innholdet i sangene. Jeg var nettopp i Polen og i Danmark før jeg spilte i Trondheim og Oslo. I dag spiller jeg i Tromsø, så bærer det til Tyrkia. Nordmenn er ikke vant til å høre på engelsk musikk med innhold. Hører du på en engelsk låt, lytter vi til de vakre vokalharmoniene, akkordprogresjonene og stemningen. Vi er rett og ikke flink til å lete etter meningen.

Narkoballade

Og meningen med låtene går foran alt når Moddi legger ut på turne. Når han står med Arkhangelsk kammerorkester i Tromsø på scenen, er det etter en gjennomkjøring i går. Resten av turneen har enten vært med en fiolinist, en cellist eller bare en gitarist.

– Det er historien i sangene folk bryr seg om. Ikke hvordan de pakkes inn. Folk jeg spiller med er stødige og kan nok gi noe ekstra til låtene, men det er først og fremst tekstene folk lytter til.

Direke flau

Tekstene handler om alt fra narkoballader til kritikk mot en sittende regjering. Ikke alt av innholdet kan Knutsen stå for selv, men enkelte tekster er han direkte flau for at har havnet på plata.

– Etter hundre år med en så effektiv fornorskningsprosess har vi nesten lykkes med å fordrive det samiske. Det er en stor motsetning til det som er på resten av plata der myndighetene har forsøkt å skjule og sensurere budskapene. Låten jeg snakker om er selvsagt samisk fra 1819, som jeg synger med Mari Boine. I kveld kommer Elle Marja Eira, som er kjempeflink. Det gleder jeg meg veldig til, sier Knutsen.