Det tas avskjed. Vi reiser – noen av fri vilje, andre av nødvendighet. Mennesker møter hverandre. Kulturer møtes.

– Alt vi er, er resultat av møter med andre, samme hvem vi er, heter det et sted i forestillinga «Apene i Himalaya».

Kultur og erkjennelse av seg selv oppstår i møtet med andre. Historier om mennesker i bevegelse er også utgangspunkt for de åtte fortellingene, skrevet av åtte forskjellige dramatikere fra ulike kanter av verden, og som er vevd sammen til en ny enhet i denne forestillinga.

Transit

«Apene i Himalaya» inngår i et av Hålogaland Teaters hovedprogram for de fire neste årene, og som har fått tittelen «Transit».

Historien, eller historiene, om forflytning er viktig fordi det berører oss som fellesskap, enten vi er på reise eller dem som tar imot de reisende.

Møter: Av reiser følger møter, både mellom mennesker og kulturer. Her ser vi Jørn-Bjørn Fuller-Gee og Maria Grazia di Meo i ett av dem.

Forestillinga gir oss de personlige historiene. Vi møter noen som er i ferd med å dra og hvorfor de vil bort, vi møter noen som er på vei og tankene rundt det å dra fra noen og møte det ukjente. Andre er kommet fram til et nytt sted og reflekter over sin nye virkelighet der i relasjon til den de reiste fra.

«Hjemme vet jeg hva alle skal og vil. Ingenting er viktig. Ingen er spesielle. Her vet jeg ikke noe om noen. Ingen vet noe om meg. Alt er mulig», sier en ung mann vi møter i stykket.

Vi vet at det kanskje ikke er så enkelt.

Åpne fortellinger

Regissør Jon Tombre forteller historiene på en åpen måte. Musikken. Fremmedheten i det kinesiske språket og de stiliserte bevegelsene med utgangspunkt i klassisk kinesisk teater. Måten han bruker bevegelsene på scenen. Alt drar teatret mot et åpnere danseuttrykk som overlater mer til oss som publikum; til våre egne erfaringer og våre egne holdninger.

Kinesisk: «Apene i Himalaya» benytter seg også av elementer fra andre sceniske uttrykk enn den vestlige teatertradisjonen. Her ser vi Ma Zhuojun i stiliserte bevegelser med røtter i klassisk kinesisk tradisjon.

Også mange av tekstene har en åpenhet som inviter oss inn som medskapere i fortellingene.

Det varierer hvor godt det fungerer. Noen ganger har jeg en følelse at grepene som tas gir en utilsikta overtydelighet. Andre ganger kan jeg slite med at ting kan bli vel tilslørt.

Globalt

I Kina møter vi en person på vei til flyplassen i en taxi, og i jungelen i Sør-Afrika er et gissel på en usikker ferd mens han venter på å bli solgt til terrorgruppa Boko Haram. I New York venter ei kinesisk jente på foreldrene sine som skal komme til metropolen for å kjøpe ei leilighet og i Norge venter ei kvinne på en mann som skal hjelpe henne med å flytte.

Dette er noen av historiene som fortelles. Forflytning, reiser, kulturmøter og kulturkollisjoner er globale fenomen. Historiene som flettes sammen er skrevet av åtte dramatikere fra sju ulike land. Det skaper variasjon og understreker det globale i problemstillingene. Og dette understrekes på en fin måte av det flerkulturelle ensemblet vi møter på scenen.

«Apene i Himalaya» er blitt ei annerledes og spennende forestilling som skiller seg fra det meste jeg har sett tidligere. Hålogaland Teater og Jon Tombre har ikke vært redd for å prøve, og de får mye til.