Da var det tid for årets pingvinrevy – den 27. i rekken – og skaperne bak revyen treffer godt med harselering om både sykehuslivet og om lokale begivenheter, som Rema og Mack-bråket.

Se bildekarusell i vinduet over!

Revyen varer i godt over to timer pluss en tyve minutter lang pause, så da er det godt at det er befriende få dødpunkter i forestillingen, som ble levert av en svært humørfull og entusiastisk gjeng.

Det var heller ingenting å utsette på revyens faste band, ledet av kapellmester Håvard Hotvedt, som gikk som et velsmurt maskineri hele veien.

UNNskapens hotell

Årets revy har fått den fiffige tittelen «UNNskapens Hotell», og i introduksjonsfilmen har gjengen laget en herlig parodi av trehjulsykkelscenen fra Stanley Kubricks mesterverk med nesten samme navn.

Referansene til «Ondskapens Hotell» forsetter inn i sketsjen «Jakten på fryktkulturen» som tidvis var skremmende morsom, hvor Tor Ivar Vestgård gjør en absolutt godkjent «Johnny» fra ovennevnte film.

Mange høydepunkter

Begge aktene holdt tempoet godt oppe, men det var i andre halvdel de beste godbitene dukket opp.

Cavadrikkende trash-venninner i nummeret «Naturlig skjønnhet» og longsselgerne i «No Comprende» er begge verdt å nevne, men kveldens høydepunkt for undertegnede ble uten tvil «Moderne menn», hvor en krangel om vaskelappinstrukser utartes til en fantastisk koreografert slåsskamp i «saktefilm», akkompagnert av den svært passende låta «Chariots of Fire» av Vangelis.

Sketsjen «Mein kampf» var også for så vidt morsom, men ble nok en smule langtekkelig, om man skal trekke ned på noe.

Humørspreder

Selv om ikke alt traff like godt, og noen av numrene ble litt i overkant lange, fikk man heldigvis ikke så mye tid til å kjede seg, og høydepunktene var langt flere enn gjespene.

Kort oppsummert er Pingvinrevyen 2017 en real humørspreder, og definitivt verdt et besøk.