Fredag ga Bremnes ut sin debutplate, «Mellomspill». Den påfølgende turneen bringer den unge artisten til Kulturhuset i Tromsø, hvor han ser fram til å møte sitt allerede store publikum.

– Den forrige Tromsø-konserten min var på Cafe Circa, og da ble vi litt overrasket over at det var helt utsolgt, sier Bremnes.

Stilte opp på hotellrommet til fansen

Den gang var artisten fra Sør-Troms ute på hva han kaller en «stueturné», der en av konsertene besto av samtlige medlemmer av sanitetsforeninga i Langfjordbotn.

– Da vi kom til Tromsø, viste det seg at noen hadde kommet kjørende helt fra Alta for å se konserten. De slapp ikke inn på spillestedet, så da stilte vi opp og gjorde en intimkonsert for dem på hotellrommet deres, sier han og ler.

– Denne kommende konserten på Verkstedet blir faktisk min første Tromsø-konsert med trommer og fullt bandoppsett. Tidligere har vi gjort akustiske konserter, legger artisten til.

Inspireres av mennesker

25-åringens debutplate er inspirert av mye forskjellig. Selv omtaler han musikken sin som dynamisk pop.

– Jeg liker Jeff Buckley og Sigur Rós. Det kommer veldig mye bra musikk fra Island for tiden, men selvfølgelig også fra Norge. Highasakite, Moddi og Aurora er blant dem jeg lytter mye til, og man blir nok ubevisst inspirert av hva man hører på, mener Bremnes.

Den unge artisten beskriver tekstene som «alfa omega» for sin egen del, og forklarer platetittelen «Mellomspill» slik:

– De som skriker høyest får som regel mest oppmerksomhet. Det er viktig å lytte til andre, og skummelt hvis vi blir så ekstreme at vi ikke lytter til andre stemmer. Mellomspill er hva som skjer i overgangen mellom fortid og nåtid. Når jeg sitter på trikken inn til byen, sitter jeg ikke og stirrer på mobilen hele tida. Jeg prøver å ta meg litt tid til å observere hva som skjer rundt meg. Dette gir meg inspirasjon til å skrive.

Miljøskadd i Bremnes-familien

– Du er sønnen til Ola Bremnes, og broren til Kaja. Hva er fordelene og ulempene med å vokse opp i en så til de grader musikalsk familie?

– Jeg føler at min musikkinteresse er noe jeg har snublet over på egen hånd. Samtidig har det selvfølgelig vært en stor fordel å komme fra et hjem der jeg kunne teste ut musikk på forskjellige instrumenter. Litt miljøskadd blir man selvfølgelig, sier han.

– Jeg har ikke opplevd noen voldsomme ulemper, bortsett fra en konsert på Setermoen, der det hadde vært dimmefest. Folk var ganske dritings, og flere syntes det var morsomt å rope «Kari Bremnes» i ordentlig Team Antonsen-stil mens vi spilte. Det er en fantastisk sketsj, men det var så mye lyd fra publikum at bandet ikke hørte vår egen monitormiks.