Selv om elevene ikke har fått viljen sin, har de ingen planer om å gå stille i dørene. For konflikten, manifestert i form amfiet, eller «den fittetrappa» som aktørene kaller det, får gjennomgå i årets Polarshow. Det er herlig å se ungdommelig mot og frustrasjon få utløp på scenen i humoristisk innpakning. Det er få enkle vitser om «trappa», men utspekulerte og deilig frekke humoristiske poeng.

SE BILDESERIE FRA REVYEN (for abonnenter)

Trappa fungerer

Det finnes sikkert hundre grunner til at elevene ønsker å fortsette å være i gymsalen. Det tas ikke lett på å tukle med tradisjonene til en snart 50 år gammel revy. Fra et publikumsperspektiv er likevel den nye Polarshow-scenen helt strålende. Publikum kommer opp i høyden, og uansett hvor man sitter føler man at man sitter helt nært scenen og får med seg alt som skjer.

Gjenkjennelig

Elevene er såpass unge at de ennå har et herlig skråblikk utenfra på samfunnet og voksenlivet. Godt voksne menn med sykkel og tights og nyskilte kvinner som har begynt å røyke får gjennomgå. Det er morsomt og gjenkjennelig. Elevene er ikke redde for å sparke oppover.

Flere av sketsjene har imponerende god dansekoreografi. Dans og sang er to klare styrker for Polarshow. Nummeret tar for seg bompenger og er en herlig visuell opplevelse.

Første halvdel av revyen er bunnsolid, men det er enkelte sketsjer som ikke sitter like godt i andre halvdel. Flere ganger avsluttes svært morsomme sketsjer uten noen ordentlig god punchline.

Kunst av raseri

En annen av sketsjene  er bare en oppramsing av stedsnavn med sexrelaterte navn, som inneholder «sæd», «runk» eller «kuk». De yngste flirer, men ikke er det vulgært nok til å være morsomt alene, og det mangler de vittige poengene som det ellers er flust av i revyen.

Det er flere høydepunkt under årets Polarshow, men mest minneverdig er følelsene som skinner gjennom i raseriet mot skoleledelsen. Det blir mye bra kunst og kultur av sinne, frustrasjon og opplevelsen av at man blir undertrykt. Det er Polarshow 2017 et godt eksempel på. For å fortsette den gode utviklinga er det bare å gi ungdommen mer å være sint for.