Ole Giæver har laget en film om sitt eget og familiens liv gjennom et år. Mye av filmen er spilt inn her i Tromsø, så mange gamle og nye bekjente får nå se seg selv på kinoskjermen for første gang.

– Jeg har prøvd å advare alle som er med i filmen om hva de har å forvente, men det er noe helt annet å se det i en kinosal med 200 andre mennesker. Jeg tror nok noen av dem er litt nervøs, forteller Giæver.

Inviterer alle

Det er ikke bare familie og venner som får muligheten til å se den nye filmen som har premiere i kveld.

–Alle er invitert. Mange i min familie og av mine venner kommer, men det er gøy at det kommer folk for å se filmen, ikke bare fordi de kjenner meg. Vi starter med en mottakelse i rådhusfoajeen der vi byr på et lite glass. Deretter er det filmvisning og en samtale mellom meg og Martha Otte fra TIFF. Etter det inviterer vi alle til Verdensteatret for å fortsette samtalen der og hygge oss, sier Giæver.

Tromsøpremière

Filmen «Fra balkongen» har tidligere blitt vist i Berlin, men det er første gang filmen vises i Tromsø.

–Det er alltid veldig spesielt å ha premiere her. Tromsø er en veldig stor del av mitt liv. Det er liksom her jeg ble den jeg er, her jeg ble formet til meg. Barndom, oppvekst og ungdomsår ble tilbrakt her, og derfor har også Tromsø en veldig stor plass i filmen.

Filmen har premiere i Tromsø fire dager før den kommer på kino i resten av landet.

BALKONGEN: Det er verden utenfor og stua innenfor balkongen som er rammen for Ole Giævers nyeste film. Foto: Mer Film

Store spørsmål

I filmen tar Giæver opp flere store spørsmål, og setter dem sammen med de små øyeblikkene i hverdagen. Målet hans er at du som ser filmen skal kjenne deg igjen. At du skal se ditt eget liv ved å se hans.

– Filmen er ment for å få folk til å føle noe, og å tenke litt. Det er flere som har kommet til meg for å snakke om filmen etter at de har sett den.

Det å vekke tanker og følelser hos publikum er en av Giævers ønsker med filmen.

– Dette er en film man både kan le og gråte av. Jeg tror de fleste vil kunne kjenne seg igjen i den, sier Giæver.