Utgangspunktet for den storslåtte oppsetninga er Frøvelvet på Svalbard. Der ligger det mer enn 800.000 frø fra 5.200 forskjellige plantearter lagra i 18 minusgrader som ei forsikring for framtida.

Det handler om vår forvaltning av kloden vi lever på. Vi har forsikra oss gjennom et bankinnskudd med en visshet om at det kan komme vanskeligere tider.

Vår overlevelse

Vi forsøpler våre havområder, forurenser vår livgivende atmosfære og overforbruker jordas ressurser. Kloden vil saktens overleve, men kan vi mennesker som art gjøre det?

«Frosne sanger» tar oss med inn i disse problemstillingene med dansen som hoveduttrykk, men støttes opp med både videoprojeksjoner, scenografi, bruk av lys og en utsøkt bruk av musikk som beveger seg mellom ambient tekno, sterke rytmiske innslag og neste klassiske musikkuttrykk i den andre enden av skalaen.

LYN ELLER RØTTER: Er det ekstremvær, lyn og torden som projiseres på scenens bakteppe, eller er det frøene som spirer og sprer sine røtter i jorda?

Disse ulike kunstuttrykkene drar noen ganger i samme retning. I andre sekvenser av forestillinga settes de opp mot hverandre og skaper kontraster. Vi opplever håpet og trua på at vi kan gjøre noe med situasjonen vi har satt oss og vår lille klode i. Samtidig ser vi hvor håpløst det kan se ut i en verden hvor mange fornekter de problemene vi har skapt og hvor vanskelig det er å få gjort noe med en situasjon der det er lett å bli stående som passive tilskuere til vår stadig akselererende undergang – slik vi også på scenen ofte kan se en av danserne blir stående som en passiv betrakter til det som utspiller seg.

Det er ikke sikkert at det vi har satt i «banken» vil rekke til noe som helst.

Sterke dansere

Koreograf Ina Christel Johannessen har satt sammen et solid internasjonalt ensemble med dansere. Vi opplever sterke individuelle karakterer og med solid kollektiv samhandling der det kreves.

Frederik Meulyzer og Koenraad Ecker i den belgiske gruppa Stray Dogs har skapt en musikk som både alene og i samspill med koreografien skaper en fin dynamikk i forestillinga. Her er både poesi og varhet på den ene sida og på den andre det mer heftige som i dansen kan bli uttrykt gjennom langt mer fysiske uttrykk i bevegelsene.

FRØ: Fra sluttscenen hvor det har drysset frø i store mengder fra sceneloftet og scenegolvet gradvis er blitt fylt med frø. Her ser vi Line Tørmoen og Valtteri Raekallio (liggende), Pia Elton Hammer og Daniel Whiley.

For mye Möllers tran?

«Frosne sanger» tar i bruk sterke kunstneriske virkemidler. Av og til kanskje også for mye av det gode.

Selv opplever jeg at det er sekvenser hvor dansen, videobruken og lyseffekter sammen fører til overtydelighet. Andre ganger bidrar de ulike uttrykkene i fellesskap til å gi meg nyanser og tvetydighet i det vi får servert.

At det skal gis plass til både dansen og de visuelle uttrykkene gjennom lys og bilder, tror jeg kanskje også kan være en grunn til at noen deler av forestillinga strekkes mer ut i tid enn jeg synes den har godt av.

Likevel er helhetsinntrykket av «Frosne sanger» at Hålogaland Teater og koreograf Ina Christel Johannessen har sikta høyt og treffer sitt mål.