Det kan høres ut som det er tatt fra en skrekkfilm. Hver eneste allehelgensaften følger en flokk på hundrevis av tromsøværinger etter en mann med flosshatt, frakk og lykt og så vandrer de sammen rundt på Tromsø gravlund.

Det er formidlingsrådgiver og Tromsø gravlunds Vel-medlem Per Helge Nylund som klarer kunststykket å lokke så mange med seg for å snakke om døden.

Dramatiske skjebner

Gravlundsvandringen og foredraget "I dødens fotefar" har blitt en fast post programmet til Tromsø internasjonale kirkefestival og Nylund har gjennomført vandringen i åtte år – siden 2009. I foredraget tar han for seg døden, hva man døde av før i tiden, begravelsesskikker og noen utvalgte og dramatiske enkeltskjebner om de som nå ligger gravlagt på Tromsø gravlund.

– Jeg hadde nettopp en opptelling for meg selv, og siden første vandring i 2009 har det vært rundt 100 personer med på hver vandring, med unntak av i 2015, da det var 139 oppmøtte. Siden har jeg hatt to vandringer samme kveld, for det blir litt for mange med 140 personer i ei gruppe og jeg ønsker at de som kommer skal få en best mulig opplevelse, sier Per Helge Nylund.

Det har faktisk blitt så populært at det er flere som går igjen – ikke som gjenferd, vel å merke.

– Jeg ser flere gjengangere. Altså de samme fjesene dukker opp hvert år. Det er jo litt artig, sier han.

Suksessoppskriften er prisen

Han er sikker på at det er en spesiell årsak til at gravlundsvandringen har blitt en suksess.

– Det er gratis. Det koster ingenting. De fleste arrangementene til kirkefestivalen koster litt, men dette koster ikke noe og så får man i tillegg kake og kaffe, sier han.

– Døden bør engasjere alle

En mørk kveld på en gravlund er jo ikke opplagt lørdagsunderholdning, men Nylund tror døden er et tema som ikke skremmer vannet av de fleste.

– Det er noe som burde engasjere alle. Vi er jo pent nødt til å forholde oss til døden, enten vi vil eller ei. Alt jeg forteller er fakta og er hentet fra historiske kilder, så på den måten er det jo egentlig mer skummelt enn alle slags Halloween-påfunn, sier Nylund.

Og kanskje, tror han, at mange kan hente litt inspirasjon fra gravlundsvandringen. Inspirasjon til sin egen begravelse.

– Nå er det veldig mange valgmuligheter når det kommer til begravelser. Man har både kirkelig seremoni og human etisk-seremoni. Det har blitt en trend at begravelser skal være individualiserte. For eksempel legger kirken til rette for at man kan bruke selvvalgt musikk, noe jeg synes er veldig fint. Men det betyr at folk kanskje må tenke mer over sin egen begravelse, eller så må familien rundt gjøre det. Og da kan det være greit å orientere seg litt i hva man brukte å gjøre. Nå sier jeg ikke at det var bedre før, for mye av det jeg forteller om er det veldig greit at vi har lagt bak oss. Men kanskje kan det jeg forteller hjelpe å sette ting i perspektiv, sier Nylund.

I år er han klar med flosshatt, frakk og lykt lørdag 4. november og vil også i år ha to vandringer.