Silje Gaupseth er konstituert daglig leder på Polarmuseet og tar imot iTromsø blant isbjørnskinn, en byste av Roald Amundsen, kajakker og andre artefakter fra den polare historien.

– Nå har jeg nettopp mottatt dagens video på epost fra Katja Aglert. Da må jeg slette den gamle videoen fra i går og legge inn denne. Det samme gjør jeg hver dag, forteller Gaupseth.

Polarmuseet ble etablert i 1978 av den private stiftelsen Arktisk forening, og siden 1986 har den permanente utstillingen i museet i grove trekk vært den samme. I 2010 ble det overtatt av Universitetet i Tromsø.

– Som universitetsmuseum ønsker vi å ta inn noe av den spennende nye forskningen som gjøres i det polare fagfeltet. Det gjør vi ved siden av den permanente utstillingen og i dag er det utstillinga «Levende is», som handler om hvordan livet i Polhavet påvirkes av at stadig mer av havisen smelter.

Utfordrer Polarmuseet

«Antifreeze» er ikke en ferskvare, men en midlertidig del av den permanente utstillinga. Katja Aglert ble invitert nettopp for å røske opp i de stivnede forestillingene om hva polarhistorie er. Det var tidligere daglig leder, Hanne Hammer Stien, som bestilte verket.

– Jeg tenkte at det var et gap mellom den faste utstillinga som har stått her lenge og nyere forskning på feltet. Derfor ønska jeg å åpne opp for nye tanker om hva polarhistorie er, hvordan den formidles og da i siste instans hva Polarmuseet skal være, sier Stien.

Hun visste at Aglert hadde jobba med dette fagfeltet tidligere og inviterte henne derfor til å lage et verks om utfordra den tradisjonelle historiefortellingen.

– Jeg tenkte at hvis den permanente utstillingen skal endres så ville dette verket være en god kickstart for å starte den prosessen.

– Idiotisk idé

Katja Aglert sitter i Stockholm og redigerer det som skal bli morgendagens video.

– Kanskje var dette en idiotisk idé fordi det blir veldig mye arbeid på meg, ler Aglert.

Hun er veldig interessert i hvorfor en historie fortelles på én måte og ikke på en annen.

– Med den formen jeg har valgt, altså at jeg lager en ny versjon hver dag og sletter den gamle, så prøver jeg å utfordre historie som noe skrevet i stein. Det er mange store mannlige helter i polarhistorien, og jeg valgte en kvinne som bærende element i videoene mine fordi det ikke finnes så mange kvinner i Polarmuseet, sier Aglert.