På Verkstedets scene stilte Hukkelberg med slagverker og keyboardist, men også med en god del ferdigprogrammert musikk. Dette utgangspunktet gir vekstgrunnlag for en musikk med et visst statisk preg, men også med åpning for det mer dynamiske. Så mye plass til det improvisatoriske som mange vil vente seg på en jazzfestival, er det imidlertid ikke.
Ikke jazz
Vi kan si mye om hvor Hanne Hukkelberg henter sin musikalske inspirasjon. Her er elementer av elektronisk knitrepop, ambient techno, lyrisk postrock og eksperimentell indie.
Det som imidlertid skaper særpreget, er hvordan hun monterer de ulike elementene. Og skal vi lete etter noe som har med jazz å gjøre i musikken hennes, så finner vi det kanskje i måten hun tenker på når hun lager en helhet av elementene.
Jazz blir det likevel ikke, men god og spennende musikk er ikke avhengig av sjangertilhørighet. Og det Hukkelberg leverer fra scenen kan ikke settes i noen definert bås.
Hun har en utsøkt evne til å bevege seg fritt i et stort musikalsk landskap, som hun med sin tilstedeværelse gir en farge, et uttrykk og sound som det ikke er til å ta feil av; dette er Hanne Hukkelbergs musikk.
I tillegg har Hukkelberg fine kvaliteter som vokalist og tekstforfatter. Hun vil fortelle noe med tekstene sine, og hun evner å formidle dette gjennom sine vokale framføringer.