Bokanmeldelse «Alt er mitt»:

Rakner i sømmene mot slutten

Krimromanen «Alt er mitt» forsøker å være både viktig og underholdende, men lykkes ikke.

KRIMDEBUT: Ruth Lillegraven har gitt ut flere bøker i ulike sjangre. «Alt er mitt» er hennes debut som krimforfatter.  Foto: Kagge Forlag

3

«ALT ER MITT»

Roman av Ruth Lillegraven, Kagge forlag, 2018

367.00

kultur

Ruth Lillegraven har gitt ut barnebøker, dikt og skuespill, og med «Alt er mitt» tar hun steget over i krimsjangeren. Eller, forlaget markedsfører boka som en «psykologisk thriller», men det er vanskelig å se hva som skiller denne boka fra andre bøker hvor mord er en bærebjelke i fortellingen.

Det måtte i så fall være at noen kapitler er skrevet på nynorsk, og at vi ikke følger politiet i jakten på morderen.

Ellers er det her som det pleier å være i krimlitteraturen: Noen blir drept.

Barnemishandling og mord

Romanen handler om ekteparet Haavard og Clara som er bosatt med barn i Oslo. Hun er fra ei lita bygd på vestlandet og forteller sin historie på nynorsk, mens Haavard er fra Oslo og forteller sin historie på bokmål. Clara jobber i justisdepartementet og er veldig opptatt av å få gjennom en lov som skal sette varslingsplikten over taushetsplikten i barnemishandlingssaker.

PSYKOLOGISK THRILLER: «Alt er mitt» prøver å ta opp et viktig tema, men lykkes ikke i særlig grad. 

 

I barneavdelingen på Ullevål sykehus møter legen Haavard på noen av disse barna som kommer inn med skader som foreldrene påstår skyldes uhell, men som legene leser som tegn på mishandling. Flere av barna og deres foreldre er gjengangere på sykehuset, og Haavard vil gjøre noe.

En kveld når Haavard er på jobb på Ullevål, dør ett av disse barna av skadene som er blitt påført ham. Like etterpå blir faren hans skutt og drept på sykehusets område, og så er vi i gang.

Svak avslutning

Mens politiet jakter morderen fra Ullevål, fortelles det om maktkamper i justisdepartementet, jobbreiser og utroskap før morderen slår til igjen. Og igjen.

Morderen avsløres relativt tidlig i romanen til krim å være, og når katten først er ute av sekken, faller fortellingen litt sammen. Det er for øvrig helt normalt at krimfortellinger kollapser når morderen blir gjort kjent, men skal man gjøre det tidlig, må man ha en veldig sterk historie som står godt på egne bein uten mordgåten.

Dét har ikke «Alt er mitt».

Den viktige historien om varsling i barnemishandlingssaker drukner i fortellingene om utroskap og kaldblodige mord. Når heller ikke morderen fremstår som troverdig, rakner teksten i sømmene mot slutten.