Anmeldelse:

Morsom og til tider vakker hyllest til Nord-Norge og Jacques Brel

«Når hjertet slår ut med arman» er en hjertevarm og gøyal konsertforestilling som mangler finslip for å bli en skikkelig wow-opplevelse.

Anne Nymo, Siri Therese Lier, Ingvar Olsen og Lars Bremnes sto på scenen i Teaterkafeen torsdag kveld.   Foto: Eline Grønvoll

4

«Når hjertet slår ut med arman»

kultur

Litt gammel øldunst river i nesa når man entrer foajeen på Hålogaland Teater, og det passer jo bra når det inviteres til Brel-aften. I baren, og rundt de runde bordene som står plassert tett i tett, høres det myldrende snakk om den forrige oppsetninga av denne forestillingen som ble satt opp for 31 år siden, da under navnet «20 Brel – uten filter» med Sverre Kjeldsberg i spissen.

Det er stor forventing i lokalet når bandet og artistene entrer scenen, men det starter ikke bra. Teksten er haltende og sistetonen kan i beste fall omtales som sur. Tempoet tas ned på andre sang og nå sitter heldigvis harmoniene. Lars Bremnes og Ingvar Olsen virker fortsatt noe usikre på tekst og timing, især når de synger om jenter i alle aldre. Sjarmen og det humoristiske innholdet i teksten redder dem, og herifra går det oppover.

Damene, Anne Nymo Trulsen og Siri Therese Lier, tar over mikrofonen, leverer «Skikkelige pie» og viser oss at de har gjort leksa si. De bjudar rett og slett på med hele seg, med både sjarmerende og ikke fullt så sjarmerende bevegelser. Det er som om noe skjer etter dette, som om det løsslupne som foregår i flomlyset åpner øyne og ører til folk i salen for hva vi er i ferd med å bevitne. For «Når hjertet slår ut med arman» er, mer enn noe annet, en folkelig og gøy konsertforestilling.

LES OGSÅ:

Anne, Siri og Ingvar gir franske klassikere nytt liv på nordnorsk

Fire nordnorske stemmer gjenskaper musikken Hellebust og Kjelsberg gjorde kjent på 80-tallet.

 

For en som kun kjenner til de såre kjærlighetsballadene til Brel, vil den usjenerte humoren i gjendiktninga komme som et positivt løft. Men det er mye tekst og lite repetisjon, så for å få optimalt utbytte av de mange punchlinene som dukker opp, må man følge godt med. Høydepunkt verdt å nevne er blant annet «De skinnhellige», hvor latteren runger i salen, høyst sannsynlig fordi mange kjenner seg igjen i det som blir sunget på scenen. Det er det nesten umulig å ikke gjøre.

I «Æ har tatt med en pose godt» får Bremnes vist at han er en mester på humoristisk timing. Han involverer noen utvalgte kvinnelige publikummere på første rad, byr på godteri og er et eneste stort, vandrende sjarmtroll. Hans eget oversetterbidrag til forestillinga, «Når ho mamma kommer hjem», er også en av de få gåsehudøyeblikkene i forestillinga. En annen som utmerker seg er Nymo Trulsen. Hennes raspete rølp og sårhet i stemmen treffer så til de grader direkte at det dirrer i skjelettet. Stemmen hennes kler rett og slett den nordnorske utgaven av Brel umåtelig bra.

Bandet, bestående av Stein Olav Pedersen, Adrian Danielsen, Martin Lien og Thomas R. Larsen, spiller så stødig at man nesten ikke legger merke til dem. Men det er ikke bandet, og heller ikke stemmeprakten alle de fire artistene innehar, som skal stå i fokus i forestillinga. Brels univers, fargelagt nordnorsk av ridder og oversetter Ragnar Olsen, krever nemlig utømmelig med sjarm, dybde og innlevelse, noe artistene leverer etter beste evne. Og det funker, for det meste.

LES OGSÅ:

Revy, Sparboe og Tobben & Ero-klassikere på programmet

Viseklubben Spelt fokuserer på lokale musikalske råvarer denne høsten.

 

Alle artistene får gjennom soloframførelser og duetter vist at de behersker humoristisk timing og fortellerkunst. De gjør det på hver sin personlige måte. Nymo Trulsen og Bremnes formidler i god gammel visekunststil de såre sangene gjennom stemmen, Lier fremfører «Du må ikkje gå» (Ne me quittes pas) nærmest som et musikalnummer med teatralsk innlevelse, og Olsen har en beskjeden oppriktighet i det han framfører.

I Brels univers på Hålogaland Teater er det takhøyde for alt dette. Det er når de alle synger sammen at uttrykket ikke er unisont. Dette kommer tydeligst fram i finalelåten «Det lukter øl på byen i dag», hvor tre av fire nærmest står i knebøy med albuen svingende høyt, mens Olsen virker ikke å ha fått beskjed om at det er dette som er planen, og prøver å henge på så godt han kan.

LES OGSÅ:

Slik setter filmklubben sitt preg på Pride

Filmklubben har satt et regnbuefilter quizen og viser kultfilmen «Rocky Horror Picture Show».

 

«Når hjertet slå ut med arman» krever ingen forkunnskap av Jacques Brels musikk. Vi blir guidet gjennom hans korte liv og innholdsrike musikkarriere med letthet og humor. Det er morsomt, til tider vakkert, og oppleves genuint nordnorsk. Kanskje egner forestillinga seg best uten forkunnskaper. Kanskje skal den bare oppleves som den er. Når roen har senket seg etter premieren, vil forhåpentligvis lekenheten forestillinga bæres av finne sin plass — litt mer bakpå i takten og seigere i kroppen. Og da kan dette bli virkelig bra.