Bokanmeldelse

Når Tønes skriver bok blir det trivelig, men langdrygt

Frank Tønnesen debuterer som forfatter med klare likhetstrekk med artisten Tønes. Her er det skråblikk på hverdagslivet og rykk i smilebåndet, men i lengden blir det litt kjedelig.

ARTIST BLIR FORFATTER: Frank Tønnesen er nok mest kjent som artisten Tønes, men nå debuterer han som skjønnlitterær forfatter. Foto: André Løyning  Foto: André Løyning

4

Pelikanen (2018) av Frank Tønnesen

kultur

Tønes er et kjent navn for mange, men nå debuterer visesangeren også som forfatter med romanen «Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem».

For den som har hørt musikken til Tønes, er lesningen av denne boka som å komme inn i ei koselig stue som man kjenner godt fra før. Her serveres det kaffe fra TV-kanna, og kanskje noen vafler til, mens eldre menn sitter og forteller historier fra virkeligheten på bygda.

Vi følger flere ulike personer parallelt, og det blir fort vanskelig å skille dem alle fra hverandre, men det er nok heller ikke så viktig. Skjebnene glir uansett nærmest umerkelig over i hverandre. Oppbruddene og seksjoneringen er nok et fornuftig grep, fordi hvis de ulike fortellingene sto samlet på egen hånd, ville det nok blitt tydelig at dette ikke er spesielt sterke historier Tønnesen bringer til torgs.


Musikkintervjuet: Tønes

– Jeg var nok litt mer bajas tidligere

Tønes ble lenge ansett som et sært, regionalt fenomen. Nå har Frank Tønnesens (45) miks av humor og alvor erobret de brede folkelag.


Ut og stjele nips

Her er ingen historier for små og tilsynelatende ubetydelige, slik det gjerne også er i tekstene til artisten Tønes: En mann stjeler et par juletrær, en annen mann stjeler fajanse (ifølge Store Norske Leksikon en gruppe keramikk som kjennetegnes av å ha en blyglasur tilsatt tinnoksid, og som får navnet sitt fra den italienske byen Faenza, som var sentrum for tilvirkningen på 1400-1500-tallet) fra et lite konferansehotell.

En tredje mann blir irritert over en fjern venn som plutselig stikker innom ved middagstid og som forsyner seg to ganger av fårikålen mannen selv så fram til å spise restene av dagen etter.


Et spark i skrittet mot gnålet

Jeg er en såkalt late bloomer når det kommer til Tønes. Sorry.


Boka blir litt for lang

Det humres mens man leser, og både setningene og historiene holder mål. Etter et par hundre sider er man imidlertid forsynt, men da gjenstår fortsatt over hundre sider.

Lengden er romanens største svakhet, men i korte etapper er dette god lesning.

GOD, MEN LANG: Romanen «Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem» flyter godt av gårde, men blir litt lang.