Kystfolkets livsvilkår trekkes fram i teatrets rampelys

Hvor vi alle kommer fra

Med «De usynlige» fortelles en historie om mot og oppholdelsesdrift som ikke må bli glemt.

SAMTALE: Ingrid (Trude Øines, til venstre) i samtale med sin litt tilbakestående tante Barbro (Kristine Cornelie Margrete Hartgen). I bakgrunnen Ingrids foreldre (Guri Johnson og Trond Peter Stamsø Munch).  Foto: Ronald Johansen

kultur

Forfatter Roy Jacobsen og dramatiker og regissør Anders T. Andersen har satt i scene ei reise tilbake til første halvdel av forrige århundre og ut til et knøttlite øysamfunn ytterst på Helgelandskysten.


«De usynlige»
  • Av Roy Jacobsen
  • Dramatisering og regi: Anders T. Andersen
  • Medvirkende: Trond Peter Stamsø Munch, Guri Johnson, Trude Øines, Kristine Cornelie Margrete Hartgen, Ivar Beddari
  • Urpremière Hålogaland Teater, Scene Øst, 22.11.2018
  • Terningkast 4
 

Der på Barrøy får vi følge Ingrid og hennes lille familie fra hun er 3 år til hun er blitt 18. Gjennom Ingrids oppvekst og erfaringer får vi fortalt en viktig historie om vår landsdel og om folket som levde og lever videre her. Går vi 2–3 generasjoner tilbake i tid vil svært mange av oss ha en bakgrunn med mange fellestrekk til denne historien som fortelles om familien Barrøy.


Anmeldelse:

Morsom og til tider vakker hyllest til Nord-Norge og Jacques Brel

«Når hjertet slår ut med arman» er en hjertevarm og gøyal konsertforestilling som mangler finslip for å bli en skikkelig wow-opplevelse.

 

Fortellerteater

Og når jeg skriver fortelles, så er det mer direkte ment enn hva man vanligvis opplever på en teaterscene. Anders T. Andersen lar skuespillerne mer fortelle historien enn å spille den ut.

Denne måten å gjøre det på yter stor rettferdighet overfor teksten og den sterke historien skuespillerne formidler til oss.

«En øy går aldri under, selv om den skjelver, den er urokkelig og evig, låst fast i selve kloden». Dette er en lærdom Hans Barrøy gir sin lille datter Ingrid mens han tar barnet med seg ned til fjæra mens en kraftig storm herjer. Hun må lære seg at stormen er ingen ting å frykte. En øyværing er ikke redd. Han er alvorlig og har plassert sine hus i landskapet som en plog mot uværet.


 

Overlevelse

Det meste av det disse menneskene som klorer seg fast på den lille øya snakker om, handler om hva de må gjøre om de skal overleve i hverdagen der ute.

De må skaffe seg fisk til å spise. Bruk og båt må berges når stormen truer, det må skjæres torv til brensel. På forsommeren ror de mellom øyne for myrslått og høytørking. Alle ressurser må utnyttes for å gi for til de få kyrne når vinteren kommer.

Og hva skal sauene ete når frost og store bølger gjør det umulig å finne tang i fjæra? Hvordan skal de skaffe vann når en sjelden tørkesommer truer tilværelsen for både mennesker og dyr?

Og det er mye vær og natur å snakke om.

Hvordan det er å være menneske, følelser og lengsler blir det ikke så mye plass til i kampen for tilværelsen.

STORFAMILIEN: Fra venstre Ivar Beddari som spiller både Ingrids farfar og hennes søskenbarn, Guri Johnson som hennes mor, Kristine Cornelie Margrete Hartgen som hennes tante, Trond Peter Stamsø Munch som hennes far og Trude Øines som Ingrid selv.  Foto: Ronald Johansen

HTs neste storsatsing skal fortelle historien om Mack-bryggeriet i 1920-årenes Tromsø 

Godt fortalt

At mye handler om å fortelle og ikke spille ut scener, betyr ikke at kravet til skuespillerne blir stort mindre. Det skal skapes framdrift og holdes oppe en intensitet i historien.

På en temmelig naken scene, der ei symbolsk øy hever seg over den sentrale delen av scenegolvet og videoprojisering på en buet bakvegg utgjør mesteparten av scenografien, har ikke skuespillerne for mange hjelpemidler å støtte seg på. Mye står og faller med teksten og deres evne til å formidle den.

Og de gjør det bra. Guri Johnson og Trond Peter Stamsø Munch er solide som Ingrids foreldre. Ivar Beddari er et hyggelig nytt bekjentskap på Hålogaland Teater. Trude Øines skaper et fint bilde av Ingrid og Kristine Cornelie Margrete Hartgen klarer seg godt som den litt tilbakestående Barbro, Ingrids tante.