iTromsøs julestjerne:

Folkehjelpas Ole Morten (59) har stått i konstant beredskap for fellesskapet i 41 år

I 1975 tok Ole Morten Isaksen sitt første sanitetskurs. Det var da han fant sitt «redningsgen» som han kaller det.

FIKK OPPMERKSOMHET: Line Hoaas mente vaktleder for Norsk Folkehjelp, søk og redning, fortjente en påskjønnelse før jul i form av ei julestjerne. Foto: Eskild Johansen 

kultur

«Han bærer vakttelefonen til folkehjelpa 24 timer i døgnet 365 dager i året. Han er i konstant beredskap for å kalle ut redningsmannskaper for å bidra om uhellet er ute. Ole Morten fortjener en julestjerne for sitt engasjement og tusenvis og frivillige timer for å sikre tryggheten til alle som ferdes i vår vakre natur.», heter det i en e-post som iTromsø mottok da vi etterlyste hverdagshelter i Tromsø som fortjener en ekstra oppmerksomhet før jul, som takk for den innsatsen de gjør for fellesskapet.

iTromsø traff en lavmælt og beskjeden vaktleder onsdag denne uken, ved Norsk Folkehjelps beredskapslager ovenfor Hålogaland Teater.

Han har sammen med de andre frivillige i Norsk Folkehjelp bygd sten for sten, tiltak for tiltak og skuter for skuter, opp det som er blitt en vesentlig del av den samlede redningstjenesten i Tromsø.

– Jeg ble økonomiansvarlig for sanitetslaget i Norsk Folkehjelp i 1980. Det har jeg også vært siden den gang, forteller Ole Morten Isaksen.

Startet i det små

Isaksen forteller om idealismen og ståpåviljen som var drivkraften bak arbeidet med å utvikle sanitetsdelen av Folkehjelpa i Tromsø, i den spede begynnelse en gang på slutten av 70-tallet.

– Vi var en lidenskapelig engasjert gjeng som ønsket å utvikle Norsk Folkehjelp, minnes Isaksen.

LETER ETTER SAVNET MANN: Folkehjelpslaget lever livet i konstant beredskap. Her ser vi fra høyre Vegard Stamdahl Olsen, Ole Morten Isaksen og Odd Arne Hansen gå manngard sammen med resten av de frivillige, etter en savnet mann høsten 2015. Foto: Ronald Johansen  Foto: Ronald Johansen

Han beskriver også den første tiden som utfordrende, med dårlig og gammelt utstyr, på oppdrag i fjellene rundt Tromsø.

– Vi kom oss gjerne ikke ned av fjellet om vi først var kommet oss opp med den gamle snøskuteren, så vi bestemte oss for å samle inn penger til en ny.

Han minnes den første store hendelsen, som fant sted dagen etter at gjengen var kommet tilbake fra ei ukes opphold i Indre Troms på redningskurs for folkehjelpa. Alarmen gikk idet de var kommet seg hjem.

Ble en kapasitet

– Vi fant dem begge nedkjølt på natta ved Geitbua oppe rundt Nordsbu, i et forferdelig uvær. Jeg vet ikke hvordan det hadde gått med dem om vi ikke hadde funnet dem den natta. Da vi kom hjem etter ei strevsom natt, full av inntrykk, bestemte vi oss for å bygge opp en beredskap, forteller Isaksen.

Etter hvert ble folkehjelpslaget en kapasitet som politiet kunne ta i bruk, ved ulykker og hendelser i Tromsø-området.

Et liv i beredskap

Ole Morten og de andre i folkehjelpslaget har sivile jobber på siden, og bidrar alle med sin unike kompetanse i det som utgjør Norske folkehjelp søk og redning. Når alarmen går, må de slippe alt de har i hendene og storme til beredskapslageret for å få ut utstyret. Han har ei tålmodig kone og to barn, som må leve og tilpasse seg den utradisjonelle hobbyen hans i dagliglivet.

– De er prisgitt den realiteten at av og til må jeg forlate dem, om det er 2. juledag eller midt i et selskap. Det passer jo ikke alltid, men slik er det bare når alarmen går, forteller Isaksen.

Kjenner du en som fortjener en julestjerne? Les mer her!

Likevel er det ifølge han sjøl, blitt mindre medlidenhet å spore fra kona, etter hvert som årene har gått.

– Du har valgt det sjøl, pleier kona å si, om jeg huffer meg midt på natta etter at alarmen for utrykning har gått, sier Ole Morten med et smil.

Så om du befinner deg langt inne på fjellet, og skyene truer og kulda tar tak. Så send en tanke til vaktleder Ole Morten og de andre i Norsk folkehjelps søk og redning, som lever sitt liv i beredskap, for at vi andre skal være trygge.