Klassisk ballettgalla på Nordlysfestivalen:

Stjernene på tå for Tromsø

Det er ikke hver dag jeg opplever at verdensstjerner står på tå for meg, og når det skjer, blir det en hyggelig opplevelse.

BALLETT: Fredag kveld ble det danset ballett på Kulturhuset under Nordlysfestivalen. 

5

«Under the Northern Lights Ballet Galla»

Med dansere fra Bolsjoj-teatret, Staatsballett Wien, Teatro San Carlo, Pennsylvania Ballet Soloists og Washington Ballet

Kulturhuset, Hovedscenen

kultur

Det er vanskelig å komme utenom noen av de historisk store ballettene når man skal sette sammen ei gallaforestilling som dette. Da glir 1800-tallets «Svanesjøen» elegant inn på tåspissene.

Og det var koreografier fra de virkelig store koreografene innen balletthistorien som fikk dominere programmet for «Under the Northern Lights Ballet Galla».

Her fikk vi en smakebit fra den franske legenden George Balanchines (1904–1983) «Tarantella». Marius Petipa (1818–1910) sto bak koreografien på ikke mindre enn seks av de ti ballettscenene vi fikk presentert, fra balletterer som «Giselle», «Le Corsaire», Tornerose» og «Svanesjøen». Med andre ord noen av de mest berømte ballettene vi har.

Les anmeldelsen av The Cavern Beatles her!

Når vi føyer til kubanske Alberto Alonsos koreografi fra «Carmen», er det like før de store høyder nås.

På scenen fikk vi oppleve strålende solo- og førstedansere fra balletthus som russiske Bolsjoj-teatret, Pennsylvania Ballet Soloists, Staatsballett Wien, Teatro San Carlo i Napoli og Washington Ballet.

Strålende dansere

Det er lite å si på kvaliteten på de prestasjonene som ble levert av disse stjernedanserne. Det er nesten bare Nordlysefstivalen som har gitt oss mulighet til å oppleve tilsvarende i Tromsø, og det skal festivalen ha all ros for.

Likevel er det en svakhet ved gallaen at uttrykket i de forskjellige innslagene blir vel mye likt. Det blir mange pas de deux. Piruetter og høye sprang går igjen fra innslag til innslag som uten unntak danses av to dansere.

Til de ansvarlige for utvelgelsens forsvar kan det sies at den lille scenen på Kulturhusets Hovedscene setter sine begrensninger.

Moderne smakebiter

Heldigvis får vi i forestillingas andre del to koreografier som bryter med hovedinntrykket. Tar jeg ikke helt feil, stammer begge fra vårt eget tiår.

Den russisk-tyske danseren og koreografen Xenia Wiest (1984–) står bak en særdeles smakfull og vakker koreografi til den berømte arien «Casta Diva» fra Bellini-operaen «Norma».

Fra Annabelle Lopez Ochoa (1973–) får vi en spennende smakebit som kombinerer moderne dans med et klassisk ballettuttrykk. Den colombiansk-belgiske danseren og koreografens ballett «Sueño de Mármol» (Marmordrøm) plasserer handlinga i en skulpturhage hvor den mannlige sterke og dominerende hovedpersonen i fargerikt kostyme gir oss et moderne danseuttrykk, mens «skulpturene» som gis liv framtrer i kontrast til dette i et mer klassisk uttrykk, og kledd i hvitt (marmor).

Vi får oppleve denne smakebiten strålende dansa av amerikanske Brooklyn Mack og japanske Ayano Kimura.

Disse nyere koreografiene er for min del avgjørende for at gallaforestillinga som helhet framstår med den variasjon og det spennet som skal til for at den blir en god opplevelse.