Anmeldelse:

Morsom med andre. Enda bedre alene

I «Fra Æ til Å» viser Truls Svendsen seg som en mangefasettert underholder, med scenetekke til tusen.

TRIVDES PÅ SCENEN: Under premieren på Truls Svendsens aller første sceneshow så det ut til at programlederen/komikeren/side-kicken stortrivdes.   Foto: Ronald Johansen

5

Truls Svendsen: «Fra Æ til Å»

Kulturhuset

kultur

Svendsen har funnet nok en ting han behersker med glans: Scenekunsten. Noe av det underholderen, for det er vel det vi kan kalle ham nå, har basert sin karriere på er å gjøre ting han ikke kan. I alle fall ifølge ham selv.

Uansett hvor merkelig og absurd konteksten virker, om det er soving i kalde telt eller bouillabaisse-koking, så klarer han alltid å komme vinnende ut av situasjonen. Det gjør han også her, kanskje enda bedre enn noensinne.

TV 2 solgte seg i sin tid inn som kanalen med «glimt i øyet» (lenge før en viss Cola-tørst sportsankers garderobeprat) og var den litt rampete og tabloide fetteren til NRK. Dette er Truls personifisert. Det er derfor ikke rart at det var her Svendsen startet karrieren på TV etter å ha løftet armen og takket "ja" til å være med i en revy som meglerstudent på BI. For er det noe han har så er det en upolert og frekk sjarme. Som den menneskelige kameleonen han er, var det ekstra spennende å finne ut hva som egentlig skulle skje på scenen denne kvelden.

NORDLYS-LYS: Scenen var i starten lyssatt med et nordlys-lignende lys.   Foto: Ronald Johansen

Den første Truls vi møter er konferanse-Truls. Klar for å varme opp publikum til det parodiske. Kanskje et lite pek til seg selv, da dette trolig er noe han har gjort tidligere for å lette stemningen blant key account managere på Fornebu. I en sort dress (ny, ifølge bakgrunnssangen som spilles) og en hvit åpen skjorte, danser han rundt på Kulturhusets hovedscene.

Han er trygg og jovial, slik vi kjenner ham fra hurtigruten, Grønland eller på tur med Hellstrøm. Ikke bare skal han stå for underholdningen, han skal også være den som leder oss gjennom showet. Bare det er en kunst i seg selv.

For selv om han spiller rollen som Truls, er det likevel som om han går inn og ut av roller. Deler sider av seg selv, som både er kjente og ukjente for hans publikum. Samtidig er det også en rød tråd. Historien som fører fram til den scenen han står på denne kvelden, stedet hvor også alt startet. I Tromsø.



Vi får historier fra barndommen og oppveksten, med elementer og referanser mange kan kjenne seg igjen i. Ting vi ikke visste om Truls blir fortalt, og sakte, men sikkert blir den rå og mer politisk ukorrekte versjonenen fra da han først kom i TV-ruta synlig.

Som da han drakk seg drita på "James Bond"-premiere og var en slags "Oluf"-motsetning til de mer striglete "Senkveld"-guttene. Jeg hadde nesten glemt at Svendsen kunne være slik, men det var virkelig et hyggelig gjensyn med «Rølpe-Truls».

Til og med når han snakker om angst er han morsom. «Angst har tatt over for glutenallergi», sier han og salen bryter ut i latter. Å tørre å tulle med slikt er vågalt og må gjøres med stil, noe han heldigvis klarer. Til gagns. Han tør å si ting vi tenker, og det er befriende å virkelig le av tabuer med andre.

BADA BING: Publikum fikk gleden av et aldri så lite strippeshow på tampen av kvelden.  Foto: Ronald Johansen

Det samme gjelder for skikkelige grisevitser. F-ordet her er ikke det du forventer, for å si det sånn. Selv om han iblant er så drøy at du er livredd for at han skal trå feil, klarer han å unngå å havne i nordlendingsparodi-fella. Underbuksevitser når et nytt nivå når han også regelrett stripper og kler seg til nettopp underbuksen før han leverer en slags lyrisk jazzdans på strippestanga.

Hva er det egentlig denne mannen ikke kan? Bortsett fra en kanskje i overkant lang gjenskapelse av «Flashdance», fungerer alle de ulike komponentene på magisk vis. Mye takket være Teodor Jansons trolig stramme regigrep. Til om med det smålig absurde valget om å ha en dansende scenearbeider i heldekkende drakt, er på sitt vis genialt, og jeg vet hva det er jeg ler av, men jeg klarer ikke la være.

I FRI DRESSUR: Truls Svendsen har mange ulike talenter. Mange av dem kunne man oppleve torsdag kveld.  

For selv om det er en slags øyeblikkelighet og impulsivitet over hvordan Truls bærer scenen, så bærer han preg av å være en perfeksjonist til fingerspissene. Selv sier han at til og med sædcellene hans er i dårlig form, men du må ha en viss utholdenhet for å gjennomføre et show som dette. Koreografien glir feilfritt over gulvet, timingen er perfekt og han vet akkurat når og hvordan han skal spille på lag med sitt publikum.

Han har vært skuespiller tidligere i «Meglerne» og noe sier meg at han også kan gjøre det godt på en teaterscene. For ingenting er gjort halvveis her. Truls er en trygg havn, og man kan stole på at det han gjennomfører alltid – i alle fall så langt i karrieren, er av høy kvalitet på tross av hans tilsynelatende løssluppenhet.

Forhåpentligvis er ikke «Fra Æ til Å» bare nok et eksperiment fra Truls Svendsen, men en ny retning i hans karriere. Det vil i alle fall jeg rekke opp hånden å si «ja» til.