UNN-lege Tove Skjelbakken besøkte kronprinsparet: – Vi sitter på en gylden gren og aner ikke hvor godt vi har det

Overlege Tove Skjelbakken ved UNN har siden 2015 jobbet for Røde Kors i konfliktområder. Sammen med 50 andre delegater var hun onsdag på Skaugum.

PÅ BE­SØK HOS KRON­PRINS­PA­RET: Her hånd­hil­ser Tove Skjel­bak­ken på Kron­prin­ses­se Met­te-Ma­rit. FOTO: Roar Dal­mo Mol­tu­bak/Røde Kors 

kultur

Siden 2015 har Tove Skjelbakken reist ut til ulike typer feltsykehus i regi av Røde Kors. Delegatene som tilhører denne kriseresponsenheten reiser på kort varsel ut til konfliktområder, for å utføre livsviktige oppgaver i krigs- og konfliktområder eller steder hvor det oppstår naturkatastrofer og epidemier.

For femtende gang inviterte kronprinsparet til gjestebud på Skaugum onsdag denne uken. I år var det omtrent 50 av disse Røde Kors-delegatene som deltok, deriblant Skjelbakken.

– Min motivasjon bak deltakelsen var å synliggjøre arbeidet Røde Kors gjør. Det var utrolig hyggelig og de var nokså uformelle. Jeg synes det er viktig at de inviterer til disse treffene, som bidrar til at vi i Norge retter blikket og ser utover. Vi sitter på en gylden gren og aner ikke hvor godt vi har det, sier Skjelbakken.


Kine tegnet Durek for Se & Hør: – Kongefamilien har nok litt humor

Kine Yvonne Kjær, fra Finnsnes, har tegnet kongefamilien og sjaman Durek Verrett i Se & Hør sitt nye tegneseriehefte; «Jul på Skaugum».


Skjellsettende flyktningkatastrofe

I IN­DO­NE­SIA: Her er Tove Skjel­bak­ken på jobb for Røde Kors i Tompe i In­do­ne­sia. FOTO: Pri­vat 

I løpet av disse fire årene som Røde Kors-lege har Skjelbakken vært på fem ulike oppdrag. Blant annet reiste hun til Nepal etter jordskjelvkatastrofen i 2015, til Indonesia etter jordskjelvet og tsunamien i fjor og til grensen mellom Hellas og Makedonia under flyktningkatastrofen i 2015.

– Alle stedene gjør inntrykk på ulke vis, men det mest skjellsettende for meg var flyktningkatastrofen i Hellas. I 2015 var det på sitt verste. Bussene fra Athen kom ofte om nettene og fraktet hele familier som hadde alt de eide i plastposer. Jeg dro ned i desember og det å komme fra Norge og dit da var veldig kontrastfylt, sier Skjelbakken og fortsetter:

– Det er naturligvis en katastrofe og et traume å oppleve et jordskjelv, men som flyktning mister man både kulturen og nettverket sitt, samtidig som du tas imot av et land hvor det forventes at du tilpasser seg fort. Det er ekstremt krevende. Flyktningsituasjonen i Hellas er fortsatt ille, selv om den ikke er like stor som da. Men verdenssamfunnet er ikke så opptatt av det.

Glad for erfaring

Skjelbakken har jobbet som lege i 25 år og er for tiden leder for Samvalgssenteret på UNN. Selv om hun ble feltlege i 2013 har hun lenge hatt et nært forhold til Røde Kors.

– Jeg vokste opp i Røde Kors og ble med i hjelpekorpset som 17-åring. Etter dette var jeg aktiv lenge, men da jeg fikk barn ble det noen passive år før jeg nå er tilbake igjen. Jeg har bestandig hatt lyst til å jobbe internasjonalt, og det var det ble tid og rom for det. Det er godt å ha mange års erfaring som lege i bunn, det ville vært mye vanskeligere om jeg var helt fersk.

BANG­LA­DESH: Fra bar­ne­av­de­lin­gen ved felt­sy­ke­hu­set i Cox´Ba­zar, Bang­la­desh. De­le­ga­ter fra Norge, In­do­ne­sia og Ja­pan er her sammen med Skjel­bak­ken på bil­det.  Foto: Privat

Når hun reiser på oppdrag er hun borte fra fire til seks uker om gangen.

– Det er veldig intense uker, så det er ikke sånn at jeg reiser fra det ene oppdraget til det andre. Ofte er det en stor overgang å komme hjem, og da tar jeg meg gjerne ei friuke bare for å vende tilbake til det norske samfunnet. Det gjør inntrykk hver gang, og jeg føler at hvert oppdrag preger meg som person.

– Når reiser du ut neste gang?

– Akkurat nå har vi ikke store ting på gang, men det kan jo skje ting. Om kort tid skal jeg til Jakarta på en workshop for å oppsummere hjelpearbeidet Indonesisk Røde Kors gjorde med jordskjelvet i Sulawesi. Det blir fint å treffe på gamle bekjentskaper, og få deres oppsummering av bidragene.

– Det må være givende?

– Ja, man kommer veldig tett på dem som jobber der, og det gir noe for meg også – spesielt siden det er et annet folkeslag og en annen måte å tenke på.

– Hvordan drar du nytte av det i arbeidshverdagen din som lege i Tromsø?

– Jeg håper at jeg blir mer reflektert.