Overrasket med ulvejoik

Ànde Sombys ulvejoik var uvant kost for forsamlingen under pønkelegenden Malcolm McLarens begravelse.
kultur

Flesteparten av den forsamlingen har nok både hørt og sett det meste, men flere av dem hoppet i setene da snerringen begynte.

Foran rundt 400 mennesker i One Marylebone Church, i hjertet av London, var Somby håndplukket til å si farvel til den tidligere Sex Pistols-manageren. McLaren som ble begravd torsdag, omtales ofte som pønkens gudfar.

- De fire vinder ga oss en vidunderlig gave. Nå er øyeblikket kommet til å levere den tilbake. En ulv er valgt til å gjøre det. Disse setningene var det jeg på min fjell-engelsk sa, før jeg satte i gang med joiken, forteller Somby til iTromsø.

Aggressiv opptreden

Til tross for en i norsk målestokk meget uvanlig seremoni, som blant annet inneholdt ett minutts kaos, med rop og skrik, istedenfor ett minutts stillhet, gjorde Somby sterkt inntrykk på mange av gjestene.

- Ulven begynner forsiktig med karakteristisk uling. Deretter joikes det, før en aggressiv snerring presser seg fram og tar over. Flesteparten av den forsamlingen har nok både hørt og sett det meste, men flere av dem hoppet i setene da snerringen begynte, forteller Somby.

Se Ànde Somby joike ulven!

Han mener det er flere paralleller som kan trekkes mellom hans joik og uttrykkene pønken ble kjent for.

- McLaren var et "ulvete" menneske, i ordets beste mening. Hans kunstnerskap har hatt mange av ulvens egenskaper i seg.

Takket av Geldof

Etter at McLaren var stedt til hvile kom flere internasjonale stjerner bort og ville snakke med Somby.

- Både mye kjentfolk og kjente folk tok del i begravelsen. Bob Geldof ga meg et hjertelig, fast håndtrykk og takket for opptredenen. Annie Lennox var en annen jeg fikk snakket mye med i løpet av dagen, forteller Somby.

Han tror nordmenn kan ha mye å lære av måten døden ble håndtert på i McLarens tilfelle.

- De vakreste liv er de som er fylt med kontraster. Et kunstnerskap og et menneske som har betydd mye, fortjener ikke det voldsomme tungsinnet vi er vant til. Begravelsen jeg opptrådte i, var et ekko til den døde, hans liv ble feiret. Det hadde vært fint hvis flere gjorde nettopp det, sier Somby.