Rystende lesning om Tromsøs jøder

Fortellingene om hvordan enkeltpersoner og bedrifter ”tilranet” seg jødisk eiendom etter arrestasjon og deportasjon av jøder i Tromsø, er rystende lesning i boka ”Da byen ble stille”.

FØR TRAGEDIEN: Det er dekket til 17. mai-fest i Caplangården i Strandgata på 1930-tallet. Bare noen år senere, var nesten hele den jødiske familien utryddet. Foto: Anne-Lise Caplan Thorkildsen 

kultur

Boka som er skrevet av Henrik Broberg og utgis av forlaget Margbok, er den første gjennomgang av de nordnorske jøders historie i Tromsø og i landsdelen.

Den lanseres i dag i Tromsø, i tilknytning til at Tromsø kommune i et stort arrangement legger ned minnesteiner på fortauene hvor de jødiske butikker i sentrum engang lå.

LES OGSÅ: Minnes jødene

Samfunnsaktører

”Da byen ble stille” er fortellinga om Tromsøs jødiske befolkning fra 1910 og fram til 1945. Denne nordligste gruppa av jøder i verden, ble nesten helt utryddet under tyskernes okkupasjon i Norge. Henrik Broberg skriver om ei befolkningsgruppe som ble godt sosialisert i byen. De deltok etter hvert i hele samfunnslivet, både i næringsvirksomhet, i kultur, som idrettsfolk og i religiøse og sosiale sammenhenger.

Boka inneholder et trettitalls kapitler som hver for seg skildrer ulike elementer av jødenes ankomst, deltakelse og liv i byen. Den tar for seg idrett, næringsliv, sosialt liv, men også den stigende usikkerheten og angsten som Tromsøs jøder opplever under den tyske okkupasjonen.

LES OGSÅ: Ruth Sakolsky (2) ble henrettet av nazistene

Ubehagelige fakta

Leseren får ta del i arrestasjonene, deportasjonen og utryddelsen. Andre sider, som de ubehagelige fakta om plyndring av leiligheter, butikker og verdipapirer, er beskrevet med stor detaljrikdom.

En del av disse ubehagelige fakta er hvordan bedrifter og privatpersoner i byen beriket seg på å overta eller kjøpe sterkt underpriset eiendom konfiskert av de norske nazimyndighetene. Det dreier seg her om både privat jødisk eiendom, men også varelagre fra jødenes næringsvirksomhet som konkurrenter innen samme bransje fikk hånd om.

LES OGSÅ: Disse blir hedret med snublesteiner

Grådighetskultur

– Det vi ser, er at det hersket en grådighetskultur hvor det å berike seg selv gikk først. Det var også svært få som løftet en finger for å hjelpe dem i sikkerhet før de ble arrestert og deportert, og det er også påfallende hvor lite som ble gjort for å rydde opp etter at krigen var over, sier forfatteren Henrik Broberg.