«Stille og mørk forestilling fra Hålogaland Teater»

Den frie vilje, om den finnes, er blant spørsmålene Liv Heløe problematiserer i forestillinga «Hvorfor kom du ikke før».

Karl Flyman er eneste skuespiller på scenen i Liv Heløes "Hvorfor kom du ikke før".  Foto: Martin Eilertsen

Teater
  • «Hvorfor kom du ikke før»
  • Tekst: Liv Heløe
  • Musikk: Amund Ulvestad
  • Regi: Liv Heløe
  • Scenograf og dramaturg: Yngvar Julin
  • Skuespiller: Karl Flyman
  • Musiker: Amund Ulvestad
  • Hålogaland Teater, Prøvesalen, Urpremière, 31.01.2018
  • Terningkast: 4
teater

Hun har sammen med komponisten og musikeren Amund Ulvestad laga denne forestillinga som langt fra er ei A4 teaterforestilling.

Med én skuespiller på scenen, akkompagnert av elektronisk musikk eller oftest lydkulisser som understreker og forklarer teksten, er dette like nært ei lydbok av en novelle som teater.

Vi kunne neste like gjerne hørt dette på podkast eller radio som å oppleve det i teatersalen siden det finnes nesten ingen visuelle elementer i forestillinga. Om vi da ser bort fra litt veksling mellom dunkelhet og mørke i rommet hvor vi får servert historien.

Det betyr imidlertid ikke at dette er ei forestilling fri for det dramatiske. Teksten er i seg selv i all hovedsak god og billedskapende. Vi suges inn i historien som ikke slipper taket. Virkemidlene er enkle, men gode.

Determinisme eller fri vilje

«Er dette stedet sammen med evnene og svakhetene jeg er født med bestemmende for hver time jeg lever? Er det sånn?»

Det er et spørsmål Gutten i forestillinga stiller seg selv.

Ja, er det sånn? Eller finnes det en fri vilje?

Gutten har sittet inne på rommet sitt i ett år uten å gå ut. Så ser han en video på mobilen som får han til å bryte opp og dra til fjern by for å se stedet og kanskje gutten som danser på et kumlokk i videoen.

Omstendigheter gjør at han der etter hvert ender opp som skredder, men heller ikke der går han ut uten at han har et ærend. Ingen vennekrets, ingen nære relasjoner utenom en velgjører og den eldre skredderen han jobber sammen med. Der blir han i mange år, helt til at han får melding fra mora om at hun er alvorlig syk og ber om at han kommer hjem. Da bryter han opp og drar tilbake.

Amund Ulvestads (til venstre) lydkulisser er det eneste Karl Flyman har å støtte seg på i formidling av teksten.   Foto: Martin Eilertsen

I drift

Tilsynelatende kan det virke som om det kun er tilfeldigheter og omstendigheter som styrer hans liv gjennom livet. Men kanskje er det ikke slik.

Jeg vil sammenligne Gutten med en liten båt som driver rundt på havet. Føreren av båten kan velge å starte opp motoren. Kanskje er krafta fra motoren tilstrekkelig til å holde båten unna de farligste farvannene og opp mot vinden når det blåser opp. Kanskje motorkrafta ikke er sterk nok til å føre ham dit han vil, men med tålmodighet kan båten sakte bevege seg i riktig retning eller inn i trygg havn.

Ansvarsfraskrivelse

Han kunne valgt å få motoren i gang, men gjør det ikke.

Det er i seg selv et uttrykk for den frie vilje. Mannen i båten lar seg drive rundt på havet fordi han har valgt det.

Kanskje er det en befrielse fra ansvar å la det være slik. Han slipper å ta ansvar for å ta beslutninger som kunne ført galt av vei. Han velger å fraskrive seg ansvaret for eget liv, men glemmer at han har valgt å la seg drive av sted.

teater