Urpremiere på HT

For første gang fortelles historien om kvinnen bak Nora fra en teaterscene.
Jeg er ikke Nora
teater


I 1870 møtte Henrik Ibsen den unge Laura Kieler fra Tromsø. Møtet skulle få avgjørende følger for begge.

Nå har Hålogaland Teater tatt Henrik Ibsen og Laura Kieler til scenen. For noen år siden skrev Elin Tinholt et hørespill om forholdet mellom dem. Terje Mærli, som kanskje er Norges fremste kjenner av Ibsens dramatikk, har bearbeidet det for teatret, og har også regien på "Jeg er ikke Nora" som torsdag har première på Scene Øst.



Oppgjør mot Ibsen

– Knapt 18 år gammel skrev Laura Petersen, som var hennes fødenavn, boka "Brands døtre", et motsvar til Ibsens "Brand". Her tok hun et oppgjør med Ibsen og tok til orde for et mildere kristendomssyn, forteller Terje Mærli.

Et par år senere møttes dikterhøvdingen og hans unge kritiker i København. Ibsen ble fascinert av Laura Petersen, av hennes vinnende vesen, med en tyngde og et alvor, et brennende hjerte og en sterk vilje.



Modellen

Fem år senere, i 1976, skulle Laura Kieler oppleve noe som skulle få en avgjørende betydning for hennes videre liv. Hennes mann var syk av tuberkulose, og for å få ham frisk igjen, foretok hun seg noe som er svært sammenfallende med den historie Henrik Ibsen senere forteller om Nora i sitt mest kjente drama; "Et dukkehjem".

– Det ble allment kjent at Laura var en modell for Ibsens Nora, og Laura opplevde Ibsens drama som et svik. Hun måtte oppleve å bli konfrontert med sin rolle som modell for Nora gang på gang. Hennes dømmekraft og moral ble trukket i tvil. Hun ble spyttet på og hånet, forteller Terje Mærli.



Flere rollefigurer

Regissør Terje Mærli mener at man kan finne trekk av Laura i Ibsens kvinner som Fru Alving i "Gjengangere", Rebekka West i "Rosmersholm", Hedda Gabler og Irene i "Når vi døde vågner".

– Jeg takker Hålogaland Teater for muligheten jeg har fått til å forske i dette, sier Terje Mærli som synes at Laura Kieler er en interessant skikkelse.

– Hun var en sterk personlighet. Selv skrev hun mer enn 30 bøker, også skuespillet "Menn av ære" hvor det er karakterer som kan ha trekk fra både Ibsen og Georg Brandes. "Menn av ære" er ikke helt av Ibsens klasse, men likevel av bra kvalitet, og jeg kunne faktisk tenke meg å sette det opp om jeg fikk muligheten til det, sier Mærli.

teater