Helge Matland"/>

Intenst kammerspill

Ibsen tar ikke ansvar for følgene av hva han skriver. Er du enig med vår anmelder? Bildespesial: Flere bilder fra forestillingen

4

Jeg er ikke Nora
teater

Hålogaland Teaters oppsetning av "Jeg er ikke Nora" inneholder en interessant diskurs om kunstnerens frihet og hans moralske forpliktelser, og om hva som kan skje når han blander fiksjon og virkelighet.

To gode skuespillere med fine karaktertegninger skaper et tett og fint bilde av to mennesker som tiltrekkes av hverandre, og om et forhold som senere preges av han bruker henne, og hun føler seg brukt og sveket.

I 1870 møtte Henrik Ibsen den unge Laura Kieler fra Tromsø. Foranledningen var at hun knapt 18 år gammel hadde skrevet boka "Brands døtre", et motsvar til Ibsens "Brand". Her tok hun et oppgjør med Ibsen, og tok til orde for et mildere kristendomssyn.

Møtet skulle få avgjørende følger for begge. Ibsen ble fascinert av Laura. Han oppmuntret henne til å fortsette å skrive, og hun tok imot hans invitasjon om å komme og besøke ham i Dresden.

Laura blir Nora

Fem år senere, i 1976, skulle Laura Kieler oppleve det som skulle få avgjørende betydning for hennes videre liv. Hennes mann var syk av tuberkulose, og for å få ham frisk igjen, foretok hun seg noe som er svært sammenfallende med den historie Henrik Ibsen senere forteller om Nora i sitt mest kjente drama; "Et dukkehjem".

Det ble allment kjent at Laura var en modell for Ibsens Nora, og Laura opplevde Ibsens drama som et svik. Hun måtte oppleve å bli konfrontert med sin rolle som modell for Nora gang på gang. Hennes dømmekraft og moral ble trukket i tvil. Hun ble spyttet på og hånet.

Men hun gikk ikke fra sine barn. Hennes barn ble tatt fra henne mens hennes mann fikk henne innlagt på sinnssykeasyl.

Kunstens frihet

Kunstens frihet, eller kanskje enda mer kunstnerens frihet, er fortsatt et viktig diskusjonstema, 103 år etter at Ibsen døde 23. mai 1906. I det siste møtet mellom forfatteren og hans modell, sier Henrik Ibsen til Laura Kieler at hun har latt sitt liv stå i veien for sin kunst. Hun svarer at Ibsen lar sin kunst stå i veien for sitt liv.

Mens klokkene på veggen i scenerommet går baklengs, vender Laura Kieler stadig tilbake til det som har vært. Det er fortida og ikke framtida som kommer til henne, og Ibsen vil ikke, eller kan ikke, dementere at det er Laura som er Nora.

I stedet skriver han et nytt drama som problematiserer forholdet mellom en kunstner og han modell; "Når vi døde våkner".

Flotte skuespillere

Guri Johnson tegner et flott bilde av en sterk og handlekraftig kvinneskikkelse med et vinnende vesen og brennende hjerte. Hun presenterer for oss ei kvinne med sterk vilje, som ikke er redd for å ta opp diskusjonen med autoritetene, og som har en godt gjennomtenkt analyse av makt og avmakt, frihet og slaveri, i et kjønnsperspektiv.

Med troverdighet viser hun oss den bråmodne attenåringen Laura Pedersen, og hun tar elegant opp i seg de nærmere 40 årene som går før Laura Kieler leser i avisa at Henrik Ibsen er død, en hendelse som får henne til å rekapitulere sitt liv.

Yngve Dahlberg evner å gå bak den sfinksmaska vi gjerne har sett Ibsen med, og det han avdekker gjør bildet av dikterhøvdingen både litt vakrere og litt mindre gloriøst enn det som gjerne blir formidlet av ham, eller kanskje enn den rollen Ibsen selv har iscenesatt.

Henning Sommerros musikk er vakker – og blå. Selv sommeren i Dresden, når kjærligheten blomstrer mellom Henrik Ibsen og Laura Kieler, danses det til en sår vals i moll.

Åse Hegrenes' scenografi i kombinasjon med Reidar Richardsens lysdesign, grafikk og videodesign bidrar til å skape et spennende scenerom som på en elegant måte skaper variasjon uten sceneskifte.

Er du enig med vår anmelder? Si din mening!

Relaterte saker:
teater