Fysisk og poetisk Hamsun

Hålogaland Teater våger å gå utenfor allfarvei, og gir med "Hamsuns feber" publikum en god og annerledes teateropplevelse. SI DIN MENING: Likte du stykket?

5

Hamsuns feber
teater

Forestillinga møter publikum mens man ennå befinner seg i foajeen. Noen forunderlige skapninger dukker opp på plassen utenfor, og setter alt der det fysiske uttrykket regissør Jon Tombre har skapt for sin formidling av Hamsuns "Feberdikte". Samtidig begynner Geir Jenssens musikk å sive ut av høyttalerne, og setter noe av den stemninga som følger oss resten av forestillinga.

Etter hvert loser skapningene publikum inn bakveien til Scene Vest, og via sine masker tar de også med seg uttrykket fra scenograf Inghild Karlsens skulpturer utenfor teaterets hovedinngang.

Forestillinga er basert på "Feberdigte" fra Hamsuns diktsamling "Det vilde kor" fra 1904. Diktet og forestillinga skildrer en mann (Kristian Fredrik Figenschow jr.) i oppløsning. Han har mistet den han elsker, sin Alvilde (Anneli Drecker), og kjemper med sin egen sorg over kjærlighetstapet og sin manglende livslyst.



Stadig overraskende

På en intelligent og stadig overraskende måte, tar Jon Tombre den feberstormen og smerta som raser i mannens hode ut i teatersalen, hvor både de 90 publikumsplassene og rommet det spilles i, befinner seg inne på selve scenen i teatrets største sal.

Teatersjefen har også invitert Kulta til å være med på denne oppsetninga, og medvirkning fra fire profesjonelle artister med sirkusbakgrunn derfra, er absolutt med på å gi forestillinga sitt fysiske uttrykk.

Skuespillere og artister utfolder seg i et rom som strekker seg 17 meter opp i høyden til snorloftet og med en dybde på rundt 25 meter fra første rad til bakteppet. Her tar forestillinga også i bruk det som er av tekniske muligheter i Norges mest moderne og avanserte teaterbygg.

Det er intenst, fysisk og visuelt. Likevel preges forestillinga også av ro. Geir Jenssens i hovedsak elektroniske musikk medvirker til dette der den er et stemningsskapende element som er til stede gjennom så godt som hele forestillinga.



Viktig Drecker

Anneli Drecker har selv komponert sangene hun så sterkt og vakkert framfører, ofte uten ord. Også mange av disse styrker forestillingas lyriske sider. Virkelig rørende blir det mot slutten av forestillinga hvor først Ida Holten Worsøe slutter seg til henne i en duett, som etter hvert utvikler seg til femstemt sang acappella.

Drecker gjør også en flott figur som skuespiller. Det er ingen hyggelig kvinne hun skaper, men som det meste ellers i denne forestillinga, så er mennesket vi møter ikke selve kvinna, men kvinna i mannens febrilske hode.

Heldigvis er både regissør og skuespillere såpass lite selvhøytidelige at de våger å bryte forestillingas hovedstemning med små innslag av humor. Jeg tenker med meg selv at slik er det også med kjærlighetssorga; sett utenfra kan den lett komme til å få et komisk skjær. Men kanskje dras de litt for langt ablegøyene som foregår mens publikum gir sin stående applaus.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

teater