Helge Matland"/>

En fortjent hyllest

Sverre Kjeldsberg får som fortjent i "20 Teddy uten filter". Er du enig? Skriv din egen anmeldelse!

5

20 Teddy uten filter
teater

Teatersjef Iren Reppen har virkelig slått på stortromma med denne forestillinga som hun kaller konsertteater. Samarbeidet med Tromsø Kammerorkester har gitt 10 strykere på scenen. I tillegg stiller et utsøkt band med fem utøvere. Fire dyktige arrangører har gitt sangene ny innpakning. I tillegg til Sverre Kjelsberg medvirker sju skuespillere og sangere som både framfører de mange velkjente sangene, og setter dem inn i ei ramme.

Etter hvert som forestillinga utspiller seg, blir jeg mer og mer oppmerksom på at "20 Teddy uten filter" ikke bare er ei opprulling av Sverre Kjelsbergs liv og musikalske løpebane. Den blir også på mange måter ei oppsummering av Hålogaland Teaters gullalder som musikkteater. Det er egentlig vanskelig å tenke seg hva Hålogaland Teater hadde vært uten Sverre.

Tar teksten på alvor

Når jeg hører sanger som "Sangen om søringan", "Ellinors vise", "Victor Olsen", "Samiid Ednan" og "Peder Larsa", så hører jeg også en komponist med en helt egen evne til å ta tekst på alvor. Og jeg hører en artist med et stort sosialt engasjement og en sanger med stemmeprakt og utsøkt formidlingsevne.

Sverre har skapt udødelige sanger. Til og med mange av teatersangene har fortsatt sitt eget liv, uavhengig av det spesielle manuset og den konteksten de var beregnet til å skulle fungere i akkurat der og da. Noe av æra for det skal selvsagt også gå til tekstforfattere som Klaus Hagerup, Ragnar Olsen, Bertolt Brecht, Arvid Hanssen og Nils Utsi.

Løs og ledig

Dette ble mye alvor, og det var ikke først og fremst alvoret som preget den løse og ledige "20 Teddy uten filter". Det ble gjøglet og fleipet og flirt. Den historiske avstanden til en god del av stoffet ga god grobunn for det.

Skuespillere som er spesielt gode på humor dreiv dette aspektet videre, som for eksempel Kristian Fredrik Figenschow i framføringa av Arvid Hanssen-teksten "Her skal æ gå", Ida Holten Worsøes behandling av strykerne i "Nu skrufva Fiolen" eller ei mimrende Guri Johnson på balkongen.

Også pop-helten Teddys liv og levnet på og utenfor scenen, omsvermet av groupies, ga god grobunn for humoren.

Strålende tolkninger

Sverre Kjelsberg var heller ikke den eneste sangeren det var verdt å lytte til i denne forestillinga. Både Maria Haukaas Storeng og Ida Holten Worsøe ga strålende tolkninger av sanger vi er vant til å høre Sverre synge. Dessuten ga krafta i Mikkel Gaups joik en ny dimensjon til den enste protestsangen som har vunnet vår nasjonale finale i Melodi Grand Prix.

Også på det instrumentale plan fungerer forestillinga bra. Scenen er befolket av svært dyktige musikere. Arrangementene er både gode og varierte nok til å gi det musikalske spennet den fortjener med den besetninga orkesteret har.

Det eneste det kan jobbes litt mer med, er det lydtekniske; litt ullent, mikrofoner som datt ut og instrument som noen ganger ble litt borte. Det er ikke nødvendig at slikt skal skjemme.

Det store flertallet av oss som var til stede på denne premièren har levd minst like lenge som Sverre Kjelsbergs karriere har vart. Jeg tror nok at det ikke bare for meg, men for de fleste av oss, ble dette nærmere to gode timer i teatersalen rammet inn av Sverre Kjelsbergs a cappella framføring av "Stev om historia" til Klaus Hagerups tekst.

Helge Matland