Drill og zombier

Den norske lavbudsjettsfilmen «Mørke sjeler» er fullstappet med samfunnskritiske, drillførende zombier med sans for seig, svart olje.

  Foto: Pressefoto

3

Mørke sjeler
film

Det er ikke hverdagskost at en norsk film først settes opp på norske kinoer etter at den har hentet en rekke priser på festivaler verden over. «Mørke sjeler», en norsk film regissert, skrevet, fotografert og klippet av to franske regissører, har allerede blitt vist på et 30-talls undergrunnsfestivaler verden over og rukket å plukke med seg en rekke utmerkelser. Suksessen i utlandet har nå ført til at filmen med en innspillingstid på over tre år bak seg, ingen offentlig støtte, og et budsjett på knappe millionen, settes opp på norske kinoer.

Zombier + drill = sant

Filmen, en gammeldags laget skrekkfilm komplett med zombier, slemminger med drill, gamle nordsjødykkere, merkverdig samfunnskritikk og bøttevis av sjangerreferanser, følger en ung kvinne som blir overfalt og tilsynelatende drept på en joggetur. Faren mottar dødsbudskapet omtrent samtidig som kvinnen vender hjem. Hun har imidlertid gjennomgått en mørk forandring, noe som skal vise seg å være begynnelsen på en rekke med lignende hendelser.

Innsatsen veier opp

Det ville være ganske så lett å avfeie «Mørke sjeler» som et heller tvilsomt makkverk, og det skal sies at filmen så garantert ikke er for alle. Men folk som finner glede i gamle exploitation-filmer, zombie-klassikere som «Night of the Living Dead» og flirer høyt av kalkuner som «Plan 9 From Outer Space» bør derimot kjenne sin besøkelsestid. Filmen er en blanding av imponerende godt, ut ifra budsjettet, gjennomført håndverk, klumsete studentfilm, og sjarmerende homage til flere av historiens beste skrekkfilmer. Pluss på et effektivt lydspor, god klipping og en litt utradisjonell, samfunnskritisk vri på zombiehistorien som andre positive elementer.

Nesten rent selvfølgelig er det også nok av ting å plukke på. Skuespillet er langt fra bra, replikkene sitter ikke alltid, kontinuitet og handlingsmønster har friminutt innimellom, historien er mildt sagt corny og rekvisitter/kulisser preges av størrelsen på budsjettet. Men pytt, pytt. Innsatsen og viljen veier som oftest opp, og når den ikke gjør det blir det som regel litt morsomt likevel. Samlet blir det faktisk såpass underholdende og sjarmerende at filmen nesten fortjener hakket høyere terningkast.