I neste uke kommer han med to plater som viser begge disse sidene ved hans virksomhet.

Samtidsmusikkalbumet «Life Music» og «A Musikal Offering» som han gir ut med sitt Helge Iberg’s Jazz-kammer hvor pianisten selv spiller med stort overskudd og har med seg noen av landets fremste jazzmusikere, Bendik Hofseth, Mats Eilertsen, Paolo Vinaccia og Elin Rosseland, viser også at det er flytende grenser mellom hans ståsteder innen de to sjangrene.

«A Musical Offering» kan sees som en oppfølger til Ibergs album fra 2009, «Standards and Vanguards», et album som ble mottatt med strålende anmeldelser. Som for åtte år siden, byr «A Musikal Offering» på Ibergs egne komposisjoner og raffinerte og overraskende versjoner og bearbeidelser av standardlåter framført sammen med vokalisten Elin Rosseland.

Det musikalske tilbudet han kommer med er ny musikk inspirert av standardlåter.

Iberg beveger seg fra Theolonius Monks «Round Midnight» som omskapt blir til låtene «Before Midnight» og «The Roundabout /And After» til Lennon/McCartneys «Blackbird», som her har blitt «Blackbird Revisited».

På denne måten skaper han musikk som både er lett tilgjengelig gjennom de gjenkjennbare elementene som lurer i bakgrunnen samtidig som den har dybde nok til stadig å kunne overraske oss.

Iberg med sine medmusikere drar oss inn i ettertenksomme musikalske meditasjoner, og det er først og fremst i disse at vi bak jazzmusikeren Helge Iberg også hører samtidskomponisten Helge Iberg, som for eksempel i inngangen til førstesporet «Bye Bye Blackbird», basert på Ray Hendersons velkjente låt.

Albumet er innspilt i legendariske Rainbow Studio, med Jan Erik Kongshaug ved spakene.

Samtidsmusikkalbumet «Life Music» består av to verk for ulike besetninger, og i motsetning til jazzalbumet medvirker Helge Iberg selv bare som komponist. Og det er slik vi oftest har opplevd Ibergs musikk de senere årene. Han har komponert for ei lang rekke utøvere og ensembler.

Sist jeg anmeldte noe av hans musikk var på plata «The New Song» hvor mezzosopranen Marianne Beate Kielland og pianisten Nils Anders Mortensen hadde invitert flere samtidskomponister til å komme med sine bidrag til fornyelse av lied-tradisjonen.

I begge verkene vi får høre på «Life Music», tar Iberg for seg ulike aspekter ved livet, som tittelen også antyder. Som en produktiv essayist og markant kulturkritiker i tillegg til sine musikalske roller, er dette ikke noe nytt eller uventa tema for Helge Iberg.

«Quatour (+1) Pour La Vie Singulière» (Kvartett (+1) for livet i sin ualminnelighet) ble skrevet i en førsteutgave for klarinett, fiolin, cello og piano i 2015. Året etter bearbeidde han verket og skrev inn ei stemme for marimba. Derfra kommer «(+1)» inn i tittelen. Her får verket en strålende framførelse av Hans Christian Bræin (klarinett), Geir Inge Lotsberg (fiolin), Øystein Birkeland (cello) Ingfrid Breie Nyhus (piano) og Johanne Byhring (marimba).

Gjennom musikkens skiftende karakterer og stemninger gjennom åtte satser dras vi med inn i de skiftninger vi som mennesker kan oppleve i våre liv, fra vitalitet til oppløsning og død. Her er flytende og rolige sekvenser prega av avslappa harmoni, følsomhet og melodiøsitet. Så kan dette brytes mot mer groovy deler hvor rytmen driver oss framover, eller av sekvenser hvor vi opplever sterke skiftninger som kjemper om å dra oss i ulike retninger, slik vi kan oppleve det i våre egne liv, unike men likevel ikke så ulike de flestes, om vi ser litt stort på det.

Mer liv, eller nærmere bestemt det meningsløse i livet, får vi i verket «Sisyfus’ Dance of Endless Struggle» for solo fiolin og strykeorkester. Her får vi høre tromsøfiolinisten Atle Sponberg som solist sammen med Det Norske Kammerorkester dirigert av Lars-Erik Ter Jung.

Vi kjenner den greske myten om kongen Sisyfos som av gudene ble dømt til å rulle en stor og tung stein opp på en fjelltopp bare for å oppleve at den rulla ned igjen når toppen ble nådd, og handlinga måtte gjentas i evig tid. Helge Iberg maler dette bildet på livets meningsløshet gjennom en melodi som driver framover, stopper, reflekterer, argumenterer, og danser videre.

Det kan være verdt å merke seg at Sisyfos i legenden tar imot sin dom med løfta hode. Han lar seg heller ikke knekke av det meningsløse i å måtte gjenta si oppgave, og at han faktisk lar seg glede over utført arbeid hver gang han når toppen!

På tampen av denne anmeldelsen med fokus på allsidigheten i musikkprofilen Helge Ibergs virksomhet, kan det også nevnes i en bisetning at fredag 3. november har Trio Brax urframføring av Ibergs verk «Abraximately» på NOSOs lunsjkonsert i Kulturhusets foajé. Trio Brax består av Ola Asdahl Rokkones, tenorsaxofon, Julia Neher, bratsj, og Sergej Osadchuk. Verket er skrevet spesielt for denne besetninga.