Norsk musikk – best i hele verden! I alle fall ifølge undertegnedes topp 10-liste (og topp 70-spilleliste) som ikke er noen patriotisk øvelse, men en forsøksvis ærlig rangering av platene jeg har hørt mest på i 2021.
I tillegg til en kvalitet jeg galant påstår vi aldri har opplevd i norsk musikkliv, er det en imponerende bredde i uttrykkene. Fra bekmørk metal via velduftende pop til totalt sjangerløse musikalske oppdagelsesreiser i albumformat.
Fy fasan, det er gode tider for alle oss som elsker musikk! Her følger spillelista, og noen ord om mine 10 favorittskiver fra 2021:
1. OLA KVERNBERG «Steamdome II: The Hypogean» (Grappa Musikkforlag)
At undertegnede unngikk å trille en sekser i årets anmeldelse, viste seg raskt å være en bommert. Det andre volumet av Steamdome-prosjektet fra multitalentet Ola Kvernberg har vokst for hvert gjenhør gjennom 2021. Å skape så unik, eventyrlig og sjangermessig inkluderende musikk er i mine ører årets kulturelle bragd. «Steamdome II» er plata som inneholder alle følelser, stemninger og uttrykk man kan drømme om, og ønske seg. Herre min hatt, for et fabelaktig fyrverkeri!
Les anmeldelsen og lytt til hele albumet her
2. HEDVIG MOLLESTAD TRIO «Ding Dong. You’re Dead» (Rune Grammofon)
Den tøffeste trioen i klassen returnerer med sitt beste album i karrieren. Få, om noen, band evner å hypnotisere gjennom musikk, slik som Hedvig Mollestad Trio. Det er mye kraft og magisk potensial i en gitar, en bass og et trommesett om man blir musikken – som denne trioen. Her veksler de mellom et blytungt groove, varsom mystikk og jam-partier som gir deg en herlig rusfølelse.
Les anmeldelsen og lytt til hele albumet her
3. CURTIS HARDING «If Words Were Flowers» (Anti Records)
Ingen album har alt man trenger, men den snurrige Atlanta-kisen Curtis Harding er ganske nær. Kosmisk soul, psykedelisk funk, rå og ramsalt R & B – kall det hva du vil. Vår mann Curtis har satt sammen et kunstverk som er vakkert, trist, storslått og dansbart. I tillegg låter det så sykt bra! En smartere og mer smakfull orkestrering har jeg knapt hørt.
Les anmeldelsen og lytt til hele albumet her
4. AARON FRAZER «Introducing …» (Dead Oceans)
Han ga ut et flott album som trommeslager og «kapellmester» i Durand Jones & the Indications, men det er på solodebuten Aaron Frazer rister essene ut av ermet. Den lille karen med falsettrøsten viser seg som en helt koko-bra låtskriver. Det er ingen dødpunkter gjennom amerikanerens utrolig friske hyllest av soulmusikken fra 60- og 70-tallet. Her er det bare å få på danseskoene, fikse sveisen og presse volumet opp til maks.
Les anmeldelsen og lytt til hele albumet her
5. SPIDERGAWD «VI» (Crispin Glover Records)
De er norsk rocks mest stabile leverandør av bredbeint luftgitar-snadder. På tampen av 2021 serverte Spidergawd en ny stabel av saftige musikkbiffer. Det er definitivt noe syndig over godfølelsen disse trønderne klarer å skape. Man klarer jo aldri å legge fra seg platene før den musikalske tallerkenen er slikket helt ren. På plate nummer seks har den nye gitaristen og låtskriveren utvidet Spidergawd-formatet med noen ekstra tommer. Jepp, more is more, og enda mer er akkurat hva vi trenger!
Les anmeldelsen og lytt til hele albumet her
6 (66). DJEVEL «Tanker som rir natten» (Aftermath Music)
Pinlig nøyaktig plassert på årets toppliste finner vi denne samlingen svartmetallveteraner som har funnet nytt liv under Djevel-fanen. Uten å ty til pompøsiteter lager denne trioen sjeldent storslagen og vakker black metal. Ja, det er mulig! Etter en jevnt god rekke av utgivelser det siste tiåret har Djevel overgått seg sjøl med disse episke «Tankene som rir natten».
Les anmeldelsen og lytt til hele albumet her
7. FRØKEDAL «Flora» (Fysisk Format)
Hun har gjennom femten år levert mye musikalsk gull, i forskjellige konstellasjoner. Med «Flora» er det bare å trille ut «slår ut i full blomst»-klisjéen for Anne Lise Frøkedal. Om man skal kalle noen slags musikk «organisk», er dette plata, der medspillerne på en smart og økonomisk måte gir låtene personlighet. Albumet er som en liten hage som bugner av ferske, sprø og smakfulle frukter innimellom viltvoksende ugress. Anne Lise Frøkedal har en sjelden teft for vakre melodier og harmonier, som preger samtlige 10 låter.
Les anmeldelsen og lytt til hele albumet her
8. NEKROMANTHEON «The Visions of Trismegistos» (Indie Recordings)
10 år skulle det ta før Nekromantheon krøp ut av hula for å følge opp mesterverket «Rise, Vulcan Spectre». Og det var, utrolig nok, faktisk verdt ventetida. Siden Kolbotn-bandets forrige album har thrash metal blitt noe av en paradegren her i gode, gamle Gnore. Nekromantheon plasserer seg allikevel på toppen av pyramiden med «The Visions of Trismegistos». Dette 32-minutters riff-o-ramaet er så aggressivt, presist og nådeløst at det bare er å legge seg ned og la musikken harve over deg.
Les anmeldelsen og lytt til hele albumet her
9. DAVID RITSCHARD «Blåbärskungen» (United Stage MG)
Vår favoritt-flintis fra Svealand viser et enormt kreativt overskudd på soloplate nummer to. Han er litt av en type, og David Ritschard er en av disse sjeldne artistene som klarer å lure fram både latter og tårer. Låtene tar utgangspunkt i erke-country, men svensken er fot mye av en musikalsk rundbrenner til at han klarer å holde seg i båsen. David Ritschard er i tillegg blant Skandinavias beste historiefortellere, og karaktergalleriet på «Blåbärskungen» er litt av en bukett, for å si det sånn.
Les anmeldelsen og lytt til hele albumet her
10. PEARL CHARLES «Magic Mirror» (Kanine Records)
Lana Del Rey og Jenny Lewis kan bare ta seg en bolle, idet Pearl Charles setter seg bak rattet uten setebelte, og finner den perfekte rånestripa fra Californias solkyst til «the dirty south». Soundtracket er energisk, sexy og sjeldent melodisterkt. Dette er plata hvor disco og americana fremstår som artsfrender, hvor sassy nonchalanse veksler og over i hudløs sårbarhet. «Magic Mirror» er plata du gir i julegave til kompisen eller venninna som elsker prima pop.