Valentina Lisitsa har oppnådd internasjonal stjernestatus, og var tidlig ute blant klassiske utøvere til å oppdage hvordan sosiale medier og YouTube kunne brukes i karrierebygging. Mer enn 95 millioner klikk på sine musikkvideoer på nettet gir resultater. Sitt store internasjonale gjennombrudd som konsertpianist kom med en recital for 8.000 mennesker i London. Siden har hun spilt som med mange av verdens store orkestre, og er jevnlig å finne på plakaten for de fremste scenene.

8.000 mennesker fikk ikke med seg Valentina Lisitsas møte med Tromsøs konsertpublikum, men vi som var til stede i en ikke helt fylt opp sal i Kulturhuset fikk oppleve hvorfor denne pianisten er blitt en favoritt.

Flott helhet

Valentina Lisitsa skaper en fin helhet i verkene hun spiller med fine sammenbindinger og overganger mellom de ulike partiene i musikken. Hun har et bevisst grep om de store linjene og gir musikken en fin dynamikk.

Samtidig ivaretar hun også fint detaljene i denne helheten. Hun er tydelig og klar og resultatet er balansert og vakkert.

Også måten hun har komponert programmet på med musikk i hovedsak komponister fra den romantiske tradisjonen, og med musikk som på en aller annen måte handler om kjærlighet, gjør konserten til en helhetlig opplevelse under tittelen som er satt på den: «All about Love». Vi settes i en egen stemning som gjør det neste kunstig å applaudere mellom verkene som spilles.

Gode tolkninger

Lisitsa velger å åpne konserten med en liten norsk perle; Christian Sindings pianostykke «Vårbrus» (1896), og presenterer i løpet av konserten flere slike små og ofte svært lyriske og godt tolka perler.

Det er nok likevel i de litt større verkene har får mulighet til å briljere og spille ut hele sitt register; ikke minst i verkene av Chopin og Liszt. Sistnevntes programkomposisjoner gir fint rom for personlige tolkninger.

Jeg lot meg også begeistre for hvordan hun formidla det sanglige i verk som baserer seg på operamusikk, for hvordan hun skaper kontrast mellom Griegs to elegier, «Hjertesår» og «Den siste våren» og de to delene i Lyadovs Preludium i h-moll («Very cruel love in this cruel world»).

Det eneste som er litt synd med denne konserten, er at klaveret kanskje hadde endra seg litt siden siste prøve, og var kommet ørlite ut av stemming.

Anmeldt av Helge Matland