Jeg er ikke sikker hva svenskene tenkte da det viste seg at en av deres nasjonaltrubadurer skulle komme til liv på film i en nordmanns skikkelse.

Men selv om Hank von Helvete, eller Hans-Erik Dyvik Husby som han heter utenom Turboneger-rollen, ikke alltid lykkes til fulle i sin rolletolkning, verken med det svenske språket eller skuespillet, så klarer likevel han og regissør Amir Chamdin å male et ofte varmt og vakkert portrett av Vreeswijks liv og person.

Elsket trubadur

Filmen følger Vreeswijk fra hans liv som barn i et okkupert Nederland til hans død i 1987 av leverkreft.

Underveis får vi et godt innblikk i personen som startet som sykepleier på et mentalsykehus, med en drøm om å bli journalist, men endte opp som en av Sveriges høyest elskede trubadurer. Mye takket være sine humoristiske og samfunnsengasjerte tekster.

Les mer om film her.

Filmen skildrer både hans privatliv; hans forhold til sin første kone, Ingalill (Malin Crépin), og deres sønn - Jack, og hans forhold sin andre kone, Bim (Helena av Sandeberg).

Samtidig som filmen også forteller historien om en artist som oftere og oftere kom på fremsiden av avisene av andre grunner enn sin musikk.

Flott tidskoloritt

Regissør Chamdin (”Om Gud Vill”) lykkes overraskende godt i sin andre spillefilm.

”Cornelis” har en fantastisk flott tidskoloritt og imponerer med mange varme, fargerike og vakkert fotograferte scener. Vreeswijks musikk ligger nesten hele tiden som et bakteppe for handlingen, når den da ikke gjengis av Dyvvik Husby i Cornelis skikkelse, og forsterker opplevelsen.

Dyvik Husby treffer som nevnt ikke alltid like bra i sin tolkning, men har karisma nok til at han kommer unna med det.

Likevel fører dette til at filmen som oftest fungerer best når dialogen ikke kommer i veien, men da fungerer den til gjengjeld svært godt. Sterk firer til en film som nok vil treffe både fans av Vreeswijk og et større publikum.

Hans-Erik Dyvik Husby (som Cornelis). Stillbildsfoto: Crille Forsberg. Foto: Pressebilde