Det er nordlysfestivalens åpningskonsert på Kulturhusets Hovedscene som blir arena for den første framføring av verket «Vårjevndøgn — 24 nøkler til en verden før den glipper».
- Fra 1600-tallet gikk det i Europa halvvitenskapelige diskusjoner om toneartenes iboende egenskaper. Fantes det skjulte krefter i de 24 toneartene? Vi satte oss ned med skrifter og sitater fra datidas teoretikere, filosofer og komponister som tok for seg disse mytene og magien knytta til toneartene. Det var utgangspunktet for det arbeidet som har ført fram til dette verket, forteller Henning Kraggerud, kunstnerisk leder for Tromsø Kammerorkester.
24 tidssoner
Komponisten som selv leder urframføringa av verket, har da også brukt alle 24 toneartene i sin komposisjon.
Forfatteren Jostein Gaarder har i si rammefortelling til verket tatt 24-tallet videre og knytta det til verdens tidssoner. En mannsperson befinner seg i en kritisk situasjon i livet. Dette fører han ut på ei reise både på det ytre og indre plan.
- Fysisk befinner han seg i Greenwich — på 0-meridianen — slik jeg selv gjorde da jeg skrev dette. Det er vårjevndøgn, og ei reise østover med stopp på ett sted i hver av de 24 tidssonene før reisa ender opp i Greenwich igjen, forteller Jostein Gaarder.
Bygger på teksten
- Teksten kommer alltid først. Den har gjort det i tilblivelsen av verket, og den gjør det i framføringa av det. Når jeg skrev musikken tok jeg utgangspunkt i det Jostein Gaarder hadde skrevet, bygde videre på det og utvida tekstens fortelling, opplyser Henning Kraggerud.
Verket er delt opp i fire deler; «Ettermiddag», «Kveld», «Natt» og «Morgen». Hver av de fire delene er igjen delt opp i seks satser. Til sammen 24 satser; en for hver toneart — en for hver tidssone.
Opprinnelig var planen at Jostein Gaarder selv skulle ta seg av tekstformidlinga på urframføringa, men sykdom har gjort at han ikke er i form til å gjøre det. Derfor har Tromsø Kammerorkester engasjert skuespilleren Bernt Bjørn til å ta seg av dette.