Med sin særegne miks av joik og elektropop fikk trioen ISÁK mye positiv omtale og oppmerksomhet rundt debutalbumet «Ealán» i 2019, både av musikkpressen og på P3 Gull, hvor bandet ble nominert i klassen «årets nykommer».

Vokalist Ella Marie Hætta Isaksen er nok likevel best kjent for allmennheten gjennom NRKs populære karaokekonsept «Stjernekamp», hvor hun som 20-åring gikk til topps i 2018 med Adjágas-joiken «Ozan».

Les Feedbacks ferske intervju med Ella Marie her

Med en sånn pangstart på artistkarrieren kan det kanskje virke litt overraskende for mange at Tana-væringen ikke smidde hardere mens det folkelige jernet var glovarmt, og fokuserte på en trygg solokarriere som «Stjernekamp-Ella Marie», etterfulgt av en Melodi Grand Prix-deltagelse eller to.

Derimot ser hun ut til å ha valgt den smale, lojale sti, og satset videre på ISÁK, som denne uken er aktuell med andrealbumet «Roasut». I tillegg til vokalist Ella Marie, består bandet av produsent James Daniel Nije Eriksen (Alan Walker) og trommeslager Aleksander Kostopoulus (Mari Boine, Adjágas).

På etterfølgeren finner man i utgangspunktet mye av det samme som på debuten, altså catchy pop med tekster på både samisk og engelsk, pakket inn i et elektronisk og dansbart lydbilde, men bandets egenart føles jevnt over mer finpolert og definert på denne runden.

Den samiske identiteten er sterkt til stede fra første tone, hvor åpningssporet «Issát» er en joik tilegnet vokalistens bestefar, mens samiskspråklige låter som «Nama» og tittelsporet «Roasut» begge fletter inn innslag av (det jeg oppfatter som) tradisjonell joik i et moderne og kommersielt tilgjengelig poputtrykk.

På «Roasut» beveger bandet seg både høyt og lavt, fra dansegulvvennlige discovarianter som «Starting a Fire», til instrumentalen «Hilat» og synth-balladesvisken «My Love». Variasjonen er altså stor, hvor ikke alt fester seg like godt på verken trommehinnen eller hjernebarken, og flere av låtene vil muligens egne seg bedre i en live-sammenheng enn på plate.

Uansett er albumet heller ikke blottet for noen eksepsjonelt sterke poplåter. «Ain du (Still Yours)» og «I’ll Do My Best» er to soleklare eksempler på dette, begge med hvert sitt idiotisk fengende refreng, hvor Ella Maries vokaltalent virkelig kommer til sin rett, og løftes fram av en særdeles sofistikert og vellåtende produksjon.

Bandets fusjon av samisk tradisjonsmusikk og moderne, elektronisk pop fungerer stort sett helt utmerket også denne runden. Til tross for at det kanskje spriker litt her og der, og at enkelte låter ikke treffer like umiddelbart, byr «Roasut» på flere øyeblikk med velprodusert joik- og popmagi, og er glitrende bra på sitt beste.