– Hei, og velkommen! roper vokalist Prepple Houmb ut over festivalsletta, og en publikummer skvetter litt av lydtrykket.
Det skal bli høylydt og kraftfullt fra de trønderske rockerne også i kveld, slik de har vist seg så mange, mange ganger før. Kanskje så mange ganger at det går utover noe av friskheten og spontaniteten.
Velpolert
Kvaliteten i gjennomføringen er ikke noe det står på hos DumDum Boys. Vi vet hva gitarist Kjartan Kristiansen
Her har de også med seg gjestegitaristen Agostini, som er innom på scenevisitt tidlig i settet. Det blir proklamert for scenen at bandet lar seg rive med til et nivå som tilsvarer hybris. Men overmot skal det mye til for et såpass rutinert band som DumDum Boys å gjøre seg skyldig i.
Tvert imot kunne bandet tjent på å slippe seg mer løs underveis, noe de gjør til gangs mot slutten av konserten. Da får vi høre både superhiten «Splitter Pine», «Enhjørning» og «Metallic Hvit», og stemningen når nye høyder. Det kommer godt, men samtidig sent.
Stemning
Det er her, når Houmb river av seg genseren og herjer i bar overkropp, Kristiansen slurver det til med et feilgrep på gitaren, og bandet danser rundt i frislepp på scenen, at publikum virkelig lar seg rive med.
Også før den tid er det ordinært god stemning på sletta, og Houmb får etter hvert med seg festivalgjengerne på en liten allsang. DumDum Boys gjennomfører solid og leverer en svært velspilt konsert, selv om den helt store rock"n"roll-stemningen først kommer i en begrenset porsjon på slutten.
Vokalisten har, for ordens skyld, sitt å utsette på innlevelsen til folket som hadde møtt opp:
– Tusen takk for hjelpa, sexy j**ler. Dere må bare bli flinkere til å bannes!
