For det er ikke noen tvil om hvilken kult-status progmetall-bandet har i verden. Det vistes på alle de som trosset de beskjedne 6-7 gradene klokken 21.30 da Dream Theater gikk på.
Blodfansen gikk i bare t-skjortene for å vise at dette er deres favorittband.Og det låter fett, det er dunder og brak, og det er finuerlige lyder - akkurat som progrock skal låte.
Les også: 30 minutter for lenge (terningkast 4)
Snu setlista
Bandet er for tiden på 30års-jubileumsturne hvor de spiller en låt fra hvert album i kronologisk rekkefølge.
Man merker elektrisiteten blant publikum når den følsome introen til "Metropolis, part 1" fra andrealbumet "Images and Words" (1992) kommer.
Herfra er det dessverre nedoverbakke for det amerikanske prog-bandet.
Det er ingen tvil om at bandets to første plater er best, og man lurer derfor på hvorfor de ikke snudde om på setlisten og avsluttet med de kjente og kjære fra begynnelsen av bandets lange karriere.
Les også: Den vanskelige oppgaven (terningkast 2)
Flokket fra "Bukta"
Lysriggen imponerer ingen, selv om det er en uhyre vanskelig ting å lykkes med på høylys kveld i Telegrafbukta.
Trommeslager Mike Mangini stiller opp med en relativt imponerende trommerigg hvor han har puttet seg selv inn i en boks full av forskjellige duppeditter han slår på.
Han bruker dobbeltpedalen flittig, slik metall skal låte, men dette kan da gå raskere?
Folk flokket tidlig fra "Bukta", mens blodfansen sto igjen med nevene hyttet mot himmelen.
Og det var kanskje drømmekvelden for akkurat de skjeggete mennene som hutret, felte en tåre og desperat prøvde å nå de lyse tonene til vokalist James LaBrie. Dessverre ble dette alt for kjedelig for majoriteten.
Les også: Varm åpning av "Kongen" (terningkast 4)