Rapperne Jørg-1 og Joddski er begge – som de fleste vel har fått med seg – peise, fette dau. Jørgen Nordeng, han rapperen fra Ørnes som flytta til Oslo for å gå «big time» på 90-tallet, insisterer derimot på å fornye seg.

Nå er det rock, med en ganske betydelig tvist, som gjelder i Nordengs nye band Polardegos. Her har han samlet sitt eget «A-Team», bestående av produsent Salvador Sanchez, DJ Rune Mareliussen, Hánná Rein (Cyaneed/Biru Baby) og Henrik Seip (Fence).

Selve uttrykket Polardegos er noe hovedstadens innbyggere en gang brukte om nordlendinger som hadde forvillet seg til Oslo. Dette står i kontrast til situasjonen på «Løkka», Grønland og Gamlebyen i 2021, der samtlige dialekter nordfra er cirka like eksotisk som kaffe og brødskiver.

Og kontraster er noe Polardegos virkelig spiller på. Som ordspillet i tittelen hinter til, består plata av gammel musikk i nytt format.

«Sample» er selve nøkkelordet til Polardegos, som har satt seg det hårete målet å spille punk uten instrumenter. Men gjesteartister slipper heldigvis inn igjennom dogmeporten. Siste Dagers Helvete-vokalist Oskari Lehtonen gjør et lite comeback, mens undergrunnslegenden (e) The Ronkes sørger for litt ekstra sprut, og Nordengs faste sidekick Jan Steigen er blant mange som biffer opp låtene med koringer.

De musikalske «degoskomponentene» kommer til uttrykk allerede gjennom en innledende sample av det peruanske garasjerockbandet Los Saicos’ «Demolición».

Ellers er det norske punkband fra en eller to (eller tre?) generasjoner bakover i tid som brukes som basis i låtene. Her dukker riff fra kjente navn som Life But How To Live It og 666 (Tromseee, hey! hey!) opp. På den andre sida hører vi samples av Svart Framtid og Svartedauden som fysisk sett er såpass obskure at de nok er like lette å finne på vinyl, som på nett.

Selv om det er festlig for nørds å navngi så mange samples som mulig, blir det en viss lappeteppe-følelse over plata. «2019» og «Uspiselig Type» er blant låtene som har ordentlig flyt, og på den mørke, smått robotiske «Morraklubb» kanaliserer Nordeng attpåtil sin indre Andrej Nebb. «Barnesingel» og «Satanazi» blir derimot bare slitsomme å lytte til.

Flere låter fremkaller lett humring, mens den herlige, lille bølla «Æ gjør ingenting» gjør det umulig å holde gapskratten under kontroll. Innimellom, og inni, låtene dukker det opp både hysteriske og hysterisk morsomme snutter av alt fra nyhetsopplesere til byoriginaler på en snurr.

Tida får vise om Polardegos blir et kort mellomsteg eller et band også for fremtida. Eller er det kanskje «den nye gubberocken» vi bevitner fødselen til?

«Fortiden i våre hender» er uansett en halvtime med moro, og samtidig en smart og underholdende måte å dra Norges gamle punkhistorie opp til overflata igjen.