Jeg har stusset litt over hvordan jeg skulle forsøke å beskrive «Interkosmos», en lavbudsjetts mockumentary som i disse dager er utvalgt som ukens film på Cinemateket. Filmen tar i utgangspunktet for seg det gamle Øst-Tysklands planer om å bygge opp romfartsbaser på noen av Jupiter og Saturns måner i håp om å skape et varig sted for kommunismen, men er så mye mer, og mindre, og alt annet, enn bare det. Jeg burde nok nevne at musikal er et vesentlig hovedelement her. Det samme er lange dialoger basert rundt «The Trolley Song», koreograferte romballetter, marsvin og to landhockey lag. Interessert? Da er det bare å lese videre.
Romfartsprogram
Regissør Jim Finn begynte i 2003 på en kortfilm om det øst-tyske romfartsprogrammet og deres maskot - marsvinet. Denne vokste seg snart for stor for kortfilmformatet, og resulterte i «Interkosmos». Filmen, som er spilt inn på et budsjett på knappe 10000 dollars, tar for seg det reelle sovjetiske romfartsprogrammet Interkosmos som var designet for å inkludere medlemsland av Warszawapakten, men også inkluderte samarbeidspartnere fra India, Syria og Frankrike. Regissør Finn teoretiserer videre over dette romfartsprogrammet, og «avslører» hemmelige planer om å opprette kommunistiske månebaser på to av Jupiter og Saturns måner, Ganymedes og Titan.
Vanskelig å beskrive
Som sagt, så har jeg hatt litt problemer med å lage en beskrivelse av «Interkosmos». Ikke bare fordi filmen er ulik det meste annet jeg har sett, men fordi den også varierer kraftig i bruk av virkemidler, sjanger, tempo etc. Men av en eller annen merkelig grunn fremstår det aller meste av det som blir servert på lerretet som passende. Og også, for det aller meste, som interessant. Det være seg lange og slepne overblikk over himmellegemer - kun akkompagnert av dialogen mellom to kosmonauter, eller musikkvideoinspirerte innslag som omhandler landhockeylag som marsjerer i formasjon, eller barne-tv innslag om marsvin i rommet. Det er sært, ja visst. Men også fint, vakkert, vart og forunderlig. Og med mye god musikk.