For at musikken din av de fleste kritikere skal anses som «høyverdig» – og enda verre: omtales som «viktig» – bør det helst være en godt hørbar dose tort, svie og pinsel i miksen. Topp underholdning er liksom ikke godt nok.
Siden oppstarten for drøye ti år siden har mossebandet Death By Unga Bunga gitt blanke faen i disse kjipe spillereglene. De har det gøy, de vil at publikum skal ha det gøy – og de ser ingen grunn til å unnskylde noen av delene.
Les «På en øde øy» med frontfigur Sebastian: «Velger sprit foran seg selv: – Man skal jo kose seg»
For dem som ikke har fått det med seg: I rocken er det nemlig lov både å skrive humoristiske tekster og ikke ta seg selv så forbanna høytidelig. At denne kvintetten i tillegg skriver poplåter som får foten til å trampe og hodet til å drømme, skal man heller ikke underkjenne. Takk og lov for at det finnes slike folk!
Death By Unga Bunga startet opp som et garasjerockband, men har hele veien hatt en fin sjangermessig mobilitet. 2018-utgaven av kvintetten spiller powerpop med en forkjærlighet for classic rock som ikke har vaska seg.
Bredbeinte tvillinggitarer har erstattet farfisaorgelet – selv om det dukker opp litt stilig synth i flekkene på «So Far So Good So Cool». Boogiefaktoren har også steget betraktelig. Flere av låtene kan beskrives som en miks av Cheap Trick, Thin Lizzy og Ramones – ikke milevis unna mossebandets amerikanske kumpaner Sheer Mag.
«So Far So Good So Cool» er en type album der man skifter favorittlåt for hvert gjenhør. I skrivende stund føles livet mitt komplett bare jeg får lov til å blæste den riffpornografiske «So Cool» eller det seige, superharry anthemet «Boys» på maks volum. Semiballaden «I’m No Provider», der Preben Andersen stjeler mikken fra Sebastian Ulstad Olsen, er derimot platas mest delikate øyeblikk.
Ser du? Jeg klarte ikke å nevne kun én låt!
Det eneste drawbacket med denne selvproduserte plata er at lyden blir litt flat og tørr over 11 låter. Gitarspillet til Stian Gulbrandsen og Preben Andersen er så fett og sentralt for låtene, at det hadde fortjent større variasjon i sound og effektbruk.
Sett på popkornet og plasser kjølebagen med øl midt på stuebordet; Death By Unga Bunga er in the house!
