Anneli Drecker var sterkt medvirkende til at Bjørnstad-albumet «Grace» ble en internasjonal bestselger, som også gikk til topps på de europeiske jazz-listene i 2001, etterfulgt av utgivelsene «The Nest» (2003) og «Hvalenes Sang» (2010).
På «A Suite of Poems» tar de for seg dikt av Lars Saabye Christensen. Gjennom flere år har forfatteren skrevet hotell-dikt på sine reiser verden rundt. Tolv av disse dypt personlige diktene er nå tonesatt av venn og forfatterkollega Ketil Bjørnstad i suiten «A Suite Of Poems».
Les vårt dybdeintervju med Anneli fra i fjor: «I dag hadde jeg ikke blitt musiker»
Det er i hovedsak ikke hendelser Saabye Christensen beskriver i sine (for første gang) engelske tekster. Her det den ensomme reisendes tids- og stedsbetraktninger, refleksjoner, motstridende følelser og minner som trer fram i møtene med hotellrom i New York, Melbourne, Berlin, Paris, København, New Orleans, Krakow, Venezia, Hamburg, Lisboa og Hong Kong.
Tekstene fargelegges av Bjørnstads minimalistisk arrangerte pianostykker og Dreckers strålende og innlevende sang.
Sjangermessig føyer «A Suite Of Poems» seg inn i det bjørnstadske univers slik vi har lært det å kjenne gjennom mer enn 40 år. Her er elementer av jazz, og befinner man seg på hotellet Astor Crowne i New Orleans, så må det også være med litt blues. Men også en mer klassisk tradisjon øver så avgjort innflytelse i det samla musikalske uttrykket.
Les kommentaren: «Gratulerer med 30-årsdagen, Anneli!»
Det musikalske spiller så avgjort på lag med tekstene og gjør «A Suite Of Poems» til et gjennomført stille og poetisk produkt.
Og nettopp dette gjennomgående lavmælte kan gjøre det litt vanskelig å feste seg ved enkeltlåter på første gjennomhøring. Men etter hvert trer den enkelte sang ut av helheten, og det kan være fristende å sammenligne det som skjer ved lytting på albumet med hvordan opplevelsen av et hotellrom kan endre seg når et opphold strekker seg ut over den ene korte overnattinga.
Selv om dette i utgangspunktet er Lars Saabye Christensen og Ketil Bjørnstads prosjekt, så kommer Anneli Drecker inn og gjør det på mange måter til sitt eget gjennom si vakre og egenarta stemme og sterke vokale tolkninger.
At Anneli Drecker på sin måte tar fatt i dette verbale og musikalske grunnmaterialet, og hever det opp til det som det er blitt, tenker jeg delvis kan ha sammenheng med at hun deler erfaringer med Saabye Christensen og Bjørnstad.
Ikke minst turnerende med a-ha og Röyksopp er det blitt utallige anledninger til selv å erfare den ensomme hotellromopplevelsen. I nye og flyktige omgivelser kan det lett komme anledninger til å se seg selv litt utenfra mens tanker som kanskje ellers ikke tenkes i det daglige, finner en vei inn i hodet og gjør henne til en del av Lars Saabye Christensens hotellrompoesi.
