Liker du derimot hårete metal som ikke har vaska seg verken her eller der, kjenner du kanskje allerede til norske Deathhammer. Hvis ikke, er «Chained to Hell» en ypperlig inngangsport til en undergrunn der ekte metal aldri dør.

Da bør du riktig nok tåle litt juling. Denne plata setter nemlig klørne i skallen din, og dunker den nådeløst i veggen i en drøy halvtimes tid.

Deathhammer er så beyond harry at det er en fryd. De er som brede, illeluktende bremsespor på tvers av sykkelstien og blomsterbedet – og selve anititesen til Pink Floyd og Genesis, slår det meg midtveis i tittelsporet.

Bandets spiller da også en barbarisk form for metal som krever nagler, kjetting og lær: Thrash inspirert av den tyske skolen på 80-tallet, med én flaske britisk årgangsheavy og én vintage Bathory i hvert sitt hjørne av ølkassen.

Deres forrige plate «Evil Power» var et av de musikalske høydepunktene i 2015, og den norske duoen fortsetter å dele ut kokos på sin fjerde fullengder. Låttitler som «Satans Hell», «Black Speed Inferno» og «Rabid Maniac Force» gir nokså kraftige hint om at Deathhammer ikke tukler med kvasi-intellektuelt visvas i sin søken etter det ultimate metal-kicket.

De er et tegneserieband, men Deathhammer driver overhodet ikke med parodi. De treffer derimot metal-nerven spot on. Det ene gromriffet avløser det andre i en pågående tirade som oser av konstruktivt utløp for ADHD.

Å skulle gjenskape lyden av fortiden er en farlig øvelse, og mange band har kastet seg på retro-thrash-toget det siste tiåret. Deathhammer lykkes i å låte autentisk uten å prøve for hardt. «Chained to Hell» bør egentlig appellere både til demo-purister og «vanlige» metalfans som liker litt tempo i valsen.

Det tekniske nivået er upåklagelig, selv om Deathhammer har langt mer punkrock i blodet enn et gjennomsnittlig metalband. Hør bare gitarsoloen på geniale «Threshold of Doom», som er skikkelig seksstrenger-porno for oss som elsker slikt. Det er riktignok den enorme energien – koblet med gode riff og låtsnekring – som hever bandet over mengden av retro-thrash.

Etter ragnarokk, når alle musikktrendene er en saga blott, vil sannsynligvis Deathhammer krype opp av kraterne, plugge i gitarene, og hamre ufortrødent videre i thrashmetallens tjeneste. Ære være dem for dét.

PS. I tro undergrunnsånd er «Chained To Hell» foreløpig ikke tilgjengelig via strømmetjenestene, men du kan lytte til skiva før du bestiller et fysisk eksemplar her.