Det er snart 11 år siden dansesøstrene Liv Hanne og Anne Katrine Haugens premiere på forestillingen ”Søstre”. I vinter og vår har de jobbet fram oppfølgeren ”Søstre 11 år etter”, ei forestilling om alderdom, døden, søsterskap og nære relasjoner.
Fødsel og ”dødsel”
Liv Hanne Haugen mener på samme måte som man fødes til verden, hvor alt er lagt til rette, må det å dø også bli en like naturlig del av livet.
– En ”hjemmedødsel” ligner mye på en fødsel, og dette må vi snakke om. Det er både et ønske og et behov om å være mer åpne og ikke bare skyve døden under teppet, mener hun.
Danser om aldring og død
Siden første forestilling har de mistet moren sin og tantene deres er i alderen 85 til 95 år. Søstrene har improvisert fram bevegelser, dans, scener og tekst. De synger litt også. Underveis hatt hjelp av blant andre Jon Tombre som kunstnerisk veileder.
– Det er som en fødsel å lage en forestilling. Vi trenger også gode hjelpere for at den skal komme ut, sier Liv Hanne.
– Det har vært en fryd å jobbe med Tombre. Det har vært utrolig viktig at han har hatt det ytre blikket på oss, sier Anne Katrine.
Demokratisk prosess
De trekker også fram scenograf Lawrence Malstaf og komponist Erik Stifjell som gode hjelpere. Film utgjør en del av forestillingen, som det gjorde det for 11 år siden.
– Hilde Korsæth har filmet og intervjuet tantene våre. De begynner å bli skrøpelige og det kan skje ting når som helst, og det har vært fint å følge dem opp.
I sitt eget dansestudio i hagen på toppen av Tromsøya har de jobbet fram forestillingen, fullt bevisst på lillesøster/storesøstertematikken. De har vekselvis snakket og danset i noen minutter, hvor den andre bare har lyttet og ikke fått lov til å avbryte.
– Det har vært en god demokratisk måte å jobbe på, sier Anne Katrine.
Dans og mat
De er forventningsfulle rett før de entrer scenen på Dansens Hus i Oslo med fire storestillinger førstkommende helg.
– Vi er spente. Det er fantastisk at vi har blitt spurt om å ha premieren på Dansens Hus. Det er en glede å spille her, og vi gleder oss. Det gjør vi også til å komme til Tromsø siste uka i mai og spille forestilinga på Hålogaland Teater, sier Liv Hanne og Anne Katrine Haugen på telefon fra Oslo.
”Dødskafé”
Etter premieren fredag skal en representant for Kreftforeningen snakke om det å miste noen og hvordan man møter mennesker i sorg. Søndag er det ”Dødskafé” på Dansens Hus i anledningen forestillingen, hvor det blir samtaler om døden på en uformell måte. Søstrene Haugen frykter ikke at det bare blir alvor og tungsinn, tross temaet.
– Selv om det er en dypt personlig fortelling, spiller vi roller og forteller en historie som skal nå alle. Døden kan være en befrielse og ikke bare tragisk. Følelsene kan svinge i alle retninger, med både latter, humor og alvor, sier Liv Hanne Haugen.
”Søstre 11 år etter” settes opp på Hålogaland Teater 27., 28., 30. og 31.mai.